KNM «Tjeldsund»
| KNM «Tjeldsund» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Karriere | |||
| Land | Norge | ||
| Flaggstat | Norge | ||
| Skipstype | landgangsfartøy | ||
| Nummer | L4506 | ||
| Klasse | Tjeldsund-klassen | ||
| Bygget | 1972 ved Mjellem & Karlsen, Bergen i 1972. Ombygd av Tromsø Skipsverft, Tromsø i 1996 | ||
| Sjøsatt | 1996 | ||
| Operativ | 1998 | ||
| Skjebne | Tatt ut av militærtjeneste i 2003 | ||
| Søsterskip | KNM «Sørøysund», KNM «Maursund» | ||
| Tekniske data | |||
| Deplasement | 907 bruttotonn, 347 nettotonn | ||
| Lengde | 61,6 m | ||
| Bredde | 10,3 m | ||
| Dypgående | 1,8 m standard, 2,10 m fullastet | ||
| Framdrift | 2 x Deutz MWM TBD 234 V12 | ||
| Hastighet | 10,5 knop. marsjfart, 12 knop maksfart | ||
| Rekkevidde | 8 900 nautiske mil ved 11 knop | ||
| Bestykning | 3 x 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner | ||
| Mannskap | 17 (6 befal) | ||
KNM «Tjeldsund» (L 4506) hevdes å være gamle KNM «Reinøysund» ifølge personell som tjenestegjorde ombord før ombyggingen. Hun ble ombygget til Tjeldsund-klassen i 1996 av Tromsø Skipsverft. Sammen med sine to søsterskip, KNM «Sørøysund» og KNM «Maursund», tjenestegjorde hun i den norske marines LGF-skvadron (LandGangsFartøy), til hun endte sin karriere i marinen i 2003. Skipet ble da, sammen med søsterskipene, solgt til sivile eiere i forbindelse med at Ramsund orlogsstasjon ble nedlagt. KNM Tjeldsund er gamle KNM Borgsund, KNM Reinøysund ble aldri bygget om. De fartøyene som ble bygget om er, KNM Borgsund, KNM Maursund og KNM Sørøysund. KNM Rotsund ble heller ikke bygget om. Borgsund fikk nytt navn da det ble en ny klasse etter den vesentlige ombyggingen, og de ombyggede fartøyne fikk benevningen Tjeldsundklasse. Det var meningen at Reinøysund og Rotsund skulle få nytt liv som SHV fartøyer etter noen mindre mbygginger, slik gikk det ikke.
Ombygging[rediger | rediger kilde]
«Tjeldsund» var den første av de tre landgangsfartøyene som ble ombygd, og dermed ble klassenavnet for LGF-skvadronen sine fartøyer Tjeldsund-klassen. Det skal ikke sies helt sikkert at denne påstanden er korrekt, det kan også nevnes at siden Ramsund orlogstasjon ligger ved Tjeldsund og dette fungerte som marinebase for LGF-skvadronen, kan dette også ha betydning for klassenavnet til fartøyene. Fartøyet skiller seg litt fra KNM «Maursund» og KNM «Sørøysund», en kan bl.a legge merke til at baugporten er to-leddet, dvs. at porten kan legge seg helt imot skroget akterover når den er åpnet. Dette ble for dyrt å bygge på søsterskipene, derfor ble det kun en-leddet baugport på KNM «Maursund» og KNM «Sørøysund». Bortsett fra det er det i stor likhet med søsterskipene i konstruksjonen. Baugporten var ikke for dyr, men ikke funksjonell, derfor fikk man en annen løsning på «Sørøysund» og «Maursund». Oppdatert 2021: Årsaken til at baugporten ble 2-leddet var at ved åpning stakk den gamle porten ned i sjøen, og det førte til hyppige skader når fartøyet var på grunt vann i forbindelse med landsettinger. Den nye løsningen var lite stabil, og ble derfor ikke videreført på de 2 siste fartøyene. De fikk i stedet en liten "flaps" som ble åpnet, før hovedporten ble åpnet, slik at porten ikke stakk så dypt ned i sjøen bed åpning.
Militær tjeneste[rediger | rediger kilde]
KNM «Tjeldsund» fungerte sammen med sine søsterskip hovedsakelig som forsyningsfartøy og støttefartøy i sjøforsvaret. Med gasstett konstruksjon samt vern mot radioaktiv stråling, ble hun ansett for å være en flytende bunker. Fartøyet kunne frakte opp i mot syv Leopard 1 stridsvogner på kjøredekk med personell eller annet kjøretøy med personell, eller en infanteritropp med utstyr (ca. 40 mann) i banjere. Fartøyet var flerfunksjonelt og kunne også brukes som minefartøy. Som bestykning hadde fartøyet tre stk. 20 mm Rheinmetall luftvernkanoner og kunne derfor forsvares mot flyangrep i fjorder, som hun ofte opererte i. Ofte var marinejegere og andre spesialstyrker i kompanier godt øvd i bruk av landgangsfartøy i forskjellige operasjoner, fordi disse fartøyene gav bedre tilgang til vanskelig terreng eller situasjoner, hvor fly og andre transportmidler ellers var uaktuelt. Porten på Tjeldsund viste seg å være uegnet, den var ikke for dyr.
Sivil fart[rediger | rediger kilde]
Fartøyet fungerer i dag, i likhet med søsterskipene, fortsatt som flerbruksbåt. Det ble blant annet montert en Palfinger PK 120000 dekkskran med en kapasitet fra 6,2 til 0,56 tonn avhengig av utlegg fra 4,1 til 21,1 meter, (ref. bilde) på bakken for å gi større funksjonalitet som flerbruksbåt innen ulike felt hvor løfteoperasjoner foretas. Hun har blant annet bidratt i forbindelse med brobyggingen mellom Kveøy og Kvæfjord kommune.
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
KNM Tjeldsund.
