Kådkarlenes opprør

Kådkarlenes opprør i 1256 var et av flere danske bondeopprør på 1250-tallet. Det spesielle ved dette opprøret var at opprørerne var småkårsfolk som hovedsakelig var bevæpnet med køller da de inntok og ødela en kongelig borg.

Kådkarlene eksisterte i den danske middelalderen som en betegnelse på de fattige landbrukerne som enten var husmenn eller leilendinger og som tilhørte den laveste stenden av bondefolket. De var også betegnet som hyttebeboerne ettersom de ikke hadde egne hus. De var hardt rammet av ekstraavgifter og hardere beskatning i Christoffer 1.s regjeringstid. Han så en økonomisk krise, og forsøkte å løse den med større inntekter fra det danske folket.

I årene mellom 1255 og 1258 hadde en rekke bondeopprør brutt ut på det danske bondelandet, men opprørene var begrenset og hadde preg av å være opptøyer anført av mindre grupper som tilhørte bestemte stender, oftest kådkarlene.

Det mest oppsiktsvekkende av disse opprørene kom i 1256 da en flokk kådkarler, som etter en samtidig beretning «var galne med køller», klarte å ødelegge et antall borger og herregårder på Lolland. De hadde tatt seg over Maribo Sø på en bro til den kongelige borgen Revshaleborg som de inntok. Deretter ødela de borgen sammen og områder i nærheten, blant annet et tettsted som er funnet i ettertiden.

De adelige klarte med kongelige støtte å bremse opptøyene i årene etter, og brutal våpenmakt ble også brukt med store tap av menneskeliv bl.a. ved Lejrebro i 1258. Bondeopprørene var ikke representative for bondebefolkningen, men et symptom på en generell misnøye med styret i de danske landsdelene.

Kilder

• Bondeopprør i Danmark
• Danmarkshistoriens Årstall Aschehoug Forlag 2002 ISBN 87-11-11597-1