Jørgen Lykke
| Jørgen Lykke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1515 Havnø | ||
| Død | 26. des. 1583 | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, offiser | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Ridder av Elefantordenen.svg) 1559 |
Jørgen Lykke (født 1515 på Havnø, død 26. desember 1583) var en dansk riksråd og lensherre i Skanderborg len.
Han var sønn av riksråd Peder Lykke (død 1535) og Kirstine Pedersdatter Høeg (Banner), og dermed søster til lenskvinnen Sophie Lykke. Han tjenestegjorde som løytnant og stabssjef i Frankrike under syvårskrigen 1532–1543. Han ble riksråd i 1544 og ble sendt på diplomatiske oppdrag til Sverige, Tyskland, Polen, Spania og Schlesien. I 1547 ble han lensherre i Skanderborg, Mariager, Hindsted, Horns og Gislum herred, og i 1550 oppførte han Overgård gods ved Mariager fjord etter å ha overtatt godset fra kronen ved noen byttehandler i 1545. Lykke var proviantmester i Jylland fra 1563 og førte som sådan tilsyn med landsdelen. Han eide foruden Overgård gods Hverringe, Bonderup, Hessel og Bregenholm samt Ouegård.
Han var gift med Beate Axelsdatter Brahe, datter av stattholder i Skåne Axel Axelsen Brahe (d. 1551), og andre gang med Beate Aagesdatter Brahe (d. 1602), datter av ridder og lensherre Aage Brahe. De var foreldre til riksråd Henrik Lykke (1555–1611), Kirsten Jørgensdatter Lykke (ca. 1556–1630) gift med Eiler Grubbe og annen gang med Niels Gyldenstierne, og Ide Jørgensdatter Lykke (1560–1618) gift med Valdemar Parsberg.
Jørgen Lykke ble ridder av Elefantordenen i 1559. Han er begravet i Udbyneder kirke.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jørgen Lykke i Den Store Danske