Ayutthaya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Juthia»)
Ayutthaya med tilhørende områder
   UNESCOs verdensarv   
Pagoder (chedi) ved tempelruinen Wat Phra Maha Tat, Ayutthaya
LandThailands flagg Thailand
StedAyutthaya
Innskrevet1991
Kriterium KULTUR (III)
Se ogsåVerdensarvsteder i Asia
ReferanseUNESCO nr. 576
Ayutthaya ligger i Thailand
Ayutthaya
Ayutthaya (Thailand)

Ayutthaya (eller Ayudhia, Phra Nakhon Si Ayutthaya, พระนครศรีอยุธยา), er provinshovedstaden i provinsen Phra Nakhon Si Ayutthaya i det sentrale Thailand. Befolkningen anslås (2005) til 82 000.

Den er den gamle hovedstad i Siam, og på 1700-tallet var den en av Sørøst-Asias viktigste byer. Den ligger ved den store elven Chao Phraya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Ayutthayas ovale byplan er typisk sørøstasiatisk, og elver og kanaler skapte tidlig naturlige vollgraver rundt hele byen.
Tempelet Wat Rat(cha)burana i Ayutthaya har tydelig arkitektonisk khmer-inspirasjon.

Byen var grunnlagt av khmerene, og i 1350 utvidet fyrst U Thong byen og gjorde den til hovedstad i sitt kongerike, etter at den gamle hovedstaden, Sukhothai, var gått under. Ayutthaya var deretter i mer enn 400 år residensbyen for i alt 33 konger, som behersket et siamesisk område av vekslende størrelse. Kongene fortsatte hele tiden med å utvide byen. Gamlebyen omgis av tre elver, og en ytterligere kanal skapte tidlig en fullstendig naturlig «vollgrav» av elver rundt hele byen. ELvene er Chay Phraya, Lopburi og Pa Sak.

I sin blomstringstid var Ayutthaya en verdensby med tre kongepalasser, 375 tempelanlegg, 94 byporter og 29 forsvarsfort. Franskmenn, portugisere, briter, nederlendere og japanere hadde sine egne bydeler, atskilt fra de rundt én millioner siamesiske byborgere. Europeerne hadde sine egne kirker. St. Josefskatedralen fra 1700-tallet er fremdeles bevart. Det eldste tempelet er khmer-tempelet Wat Phra Chao Phanan Choeng fra tidlig 1300-tall før kongetiden. Ellers er det bevart flere historiske bygninger fra tidlig kongetid: kongepalasset Wat Phra Si Sanphet fra 1300-tallet, det meget store tempel- og palassanlegget Wat Phra Maha That fra 1300-tallet, Wat Ratburana med tydelig arkitektonisk khmer-påvirkning, og det buddhistiske tempelet Wihan Phra Mongkon Bopit av nyere dato.

Byens rikdom kom fra det rike jordbrukslandet i området og fra skatter og avgifter som ble ilagt handel og transport. Byen hadde handelsforbindelser med Kina, Java, Malaysia, India, Sri Lanka, Persia, Japan, Portugal, Frankrike, Holland og England. Den enorme utviklingen innen arkitektur, malerkunst og litteratur understreker veldstanden. Gull var i utstrakt bruk, som bokbindernes bruk av bladgull, på malerier, og til og med på hele bygninger.

Byen var beskyttet ev kanaler, jordvoller og palisader, og motstod mange angrep fra burmeserne. Men den 7. april 1767 klarte de å erobre, utplyndre og rasere byen. Ayutthaya kam seg aldri etter denne katastrofen, og kort tid etter grunnla general Taksin den nye hovedstaden Thon buri, på vestbredden av elven Chao Phraya. General Chao Phraya Chakri flyttet hovedstaden til Bangkok på elvens østbredde i 1782, ettersom elven da ville danne en naturlig forsvarslinje mot angripende burmesere.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]