Julisøylen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 48°51′11,002″N 2°22′9,0012″Ø

Julisøylen

Julisøylen (Colonne de Juillet) er en minnesøyle på Place de la Bastille i 11. arrondissement i Paris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Den minner om «de tre gloriøse dager» (27.–29. juli) under julirevolusjonen i 1830 i Frankrike. som førte til kong Karl X' fall og innsettelsen av «borgerkongen» Ludvig Filipjulimonarkiet»).

Allerede i 1792 var det et lignende forehavende, men ut over nedleggelsen av en grunnstein den 14. juli 1792 kom det ikke noe ut av det. Byggingen av søylen i sin bestående form ble bestemt ved kongelig dekret av 6. juli 1831. Arbeidet ble igangsatt av kong Ludvig Filip i 1833.

Det dreier seg om en 52 meter høy kobbersøyle på midten av Place de la Bastille. På søylen er inngravert navnene til de 504 parisiske borgere som mistet livet under julikampene.

Le Génie de la Liberté

Den i 1833 fredigstilte 5,85 meter figur forgylt med bladgull, er laget av Augustin-Alexandre Dumont, og forestiller «frihetens genius» (Le Génie de la Liberté)[1] og minner om gatekampene under julirevolusjonen i 1830. Sokkelen stammer fra Napoléons Is tid, og skulle bære en skulptur av en elefant.

I noen tiår stod det en 24 meter høy midlertidig gipsfigur av den planlagte Bastillens elefant her, men den måtte så vike for Julisøylen. Innvielsen av søylen fant sted den 28. juli 1840.[2] Musikken for anledningen var Hector Berlioz' Grande symphonie funèbre et triomphale, som ble framført i friluft og dirigert av Berlioz selv, som ledet prosesjonen av musikere fram til Place de la Bastille.[3] Jean-Pierre Montagny utstedte en minnemedalje i anledningen.[4]

I 1848 ble søylen også dedikert til minnet om februarrevolusjonen 22., 23. og 24. februar 1848. Under søylen er det offentlig tilgjengelige hvelv med graver fra den gang.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ En kopi er også bevart i Musée du Louvre: (Oppføring i nettkatalogen)
  2. ^ Baedeker: Paris and Its Environs 1874:61f.
  3. ^ Berlioz, Memoirs chapter 50, nevnt på Hector Berlioz nettside.
  4. ^ Jean-Pierre Montagny

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]