Julian Skar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Julian Skar
Født28. aug. 1981Rediger på Wikidata (40 år)
Beskjeftigelse KomponistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Julian Skar (født 28. august 1981) er en norsk komponist og multimedia-artist.

Skar har studert komposisjon ved Norges musikkhøgskole under Asbjørn Schaathun, Rolf Wallin og Ivar Frounberg der er han har fullført diplomstudiet. Han har også studert komposisjon ved Universität der Künste i Berlin under Professor Daniel Ott og Wolfgang Heiniger med spesielt fokus på ny teknologi og musikkteater. Skar har også gjennomført studier i piano og komposisjon ved Griegakademiet i Bergen.[1]

Som komponist har Skar skrevet en rekke verk innenfor elektronisk musikk og musikkteater. Siden komponiststudiene har Skar insistert på å beholde et ben i popen og et i samtidsmusikken. Dette har resultert i stor spennvidde i hans kompositoriske virke, og utgivelser med artister som Nils Bech, og Susanna Wallumrød.[2]

Sammen med Jan Martin Smørdal opprettet Skar Ensemble neoN i 2008, og er i dag 50% kunstnerisk leder og huskomponist for ensemblet.[3]

Produksjon[rediger | rediger kilde]

Verkliste (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Exhaust and Renew: For piano solo 2016
  • Paralleller og paradokser for piano trio 2013
  • Flow my tears for Sopran og ensemble 2013/2014
  • Transcend and transform, pianokonsert. med Solist Ole Kristian Bye og Trondheim Sinfonietta". 2012
  • Lys 2010
  • Spor 2010
  • Arie 2009
  • Essay om ekskludering for skrivemaskin, perkusjon og elektronikk 2008.
  • Schrieb 2008.
  • Who´s there for Cello, Video og elektronikk 2007

Sceniske produksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Ikkje sant, multimediaforestilling 2013.
  • Ballettlaboratoriet 2011
  • Schrieb for tavle, kritt, sprayboks, video og elektronikk 2008.
  • Visitt danseproduksjon 2012.
  • Jamsis interaktiv sensorbehandling og programmering 2010.
  • Neverland teatermusikk 2010
  • Gokk teatermusikk 2008

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Susanna Wallumrød og Ensemble neoN, the Forester (2013)
  • Nils Bech, Look Inside (2012)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]