José Figueres Ferrer
| José Figueres Ferrer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. sep. 1906[1][2][3][4] San Ramón | ||
| Død | 8. juni 1990[1][2][3][4] (83 år) San José | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, samfunnsøkonom, ingeniør | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Massachusetts Institute of Technology | ||
| Ektefelle | Henrietta Boggs Long Karen Olsen Beck | ||
| Far | Marià Figueres i Forges | ||
| Barn | Christiana Figueres José María Figueres Olsen Mariano Figueres Olsen Muni Figueres | ||
| Parti | Partido Liberación Nacional | ||
| Nasjonalitet | Costa Rica | ||
| Utmerkelser | Augusto César Sandino-ordenen Storkorset av Isabella den katolskes orden Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden (1957)[5] Storkors med kjede av Frigjøreren San Martins orden De gunstige skyers orden (1973) | ||
José Figueres Ferrer (født José María Figueres Ferrer Hipolito 25. september 1906 i San Ramón i Alajuela-provinsen, død 8. juni 1990) var president i Costa Rica i tre omganger, for første gang fra 1948 til 1949. Hans andre periode som president var fra 1953 til 1958, og tredje periode var fra 1970 til 1974.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
I hans første periode i presidentembetet, avskaffet han landets hær, nasjonaliserte landets banksektor, og han ga kvinner og personer med annen hudfarge stemmerett. Figueres var den eldste av fire barn av en spansk-katalansk lege og hans kone, som var lærer og som nylig hadde innvandret fra Catalonia til San Ramón i vest-sentrale Costa Rica. Figueres første språk var katalansk, som han snakket sammen med sine foreldre. Figueres ble en vellykket kaffe-dyrker og tauprodusent som på det meste sysselsatte mer enn 1000 avlingsdelere og fabrikkarbeidere.
Figueres etablerte i 1944 det demokratiske partiet, som ett år senere ble omdannet til det sosialdemokratiske partiet. Partiet var ment å være en motvekt til det styrende National Republican Party (PRN), som ble ledet av den tidligere presidenten Calderón og senere av hans etterfølger Teodoro Picado. Figueres lanserte en revolusjon sammen med andre grunneiere og agitatorer i håp om å styrte regjeringen i Costa Rica. Figures og hans medsammensvorne håpte å bruke Costa Rica som hovedbase, og de planla å fjerne de tre sentrale søramerikanske diktatorer. Gruppen ble grundig overvåket av myndighetene, spesielt etter at de gjennomførte en rekke operasjoner som ble regnet som terrorangrep av myndigheten i 1945 og 1946. Disse angrepene var planlagt å utvikle seg til en generalstreik, men folket responderte ikke.
I 1948 utviklet protestene over valgresultatet seg til en væpnet konflikt, deretter utviklet det seg til en revolusjonen. Med mer enn 2000 døde var resultatet av den 44-dager lange borgerkrigen, noe som gjør denne konflikten til den blodigste hendelsen i det 20. århundre i Costa Ricas allerede ganske blodige historie.
Figueres giftet seg med Henrietta Boggs i 1942. De fikk to barn sammen, Muni og José Martí, før ekteskapet endte med en skilsmisse i 1952. Han giftet seg senere med Karen Olsen Beck i New York. De fikk fire barn: José María, Karen Christiana, Mariano og Kirsten. Hans andre kone var medlem av landets lovgivende forsamling. Sønnen José María Figueres tjente også som president i Costa Rica fra 1994 til 1998.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jose Figueres Ferrer, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-Figueres-Ferrer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Jose Figueres Ferrer, Munzinger IBA 00000005733, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21288[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Jose Figueres Ferrer, Find a Grave-ID 48052648, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: Teodoro Picado |
President i Costa Rica |
Etterfølger: Otilio Ulate |
| Forgjenger: Otilio Ulate |
President i Costa Rica |
Etterfølger: Mario Echandi |
| Forgjenger: José Joaquín Trejos |
President i Costa Rica |
Etterfølger: Daniel Oduber |