José Burgos
| José Burgos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. feb. 1837[1][2] Vigan | ||
| Død | 17. feb. 1872[1] (35 år) Manila[3][4] | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, prest | ||
| Utdannet ved | University of Santo Tomas Colegio de San Juan de Letran | ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
| Gravlagt | Paco Park | ||
José Apolonio Burgos y Garcia (født 9. februar 1837 i Vigan i Ilocos Sur på Filippinene, henrettet 15. februar 1872 i Manila) spansk-filippinsk katolsk prest som del av «Gomburza»-trioen ble urettmessig dømt for opprør av de spanske kolonimyndigheter og henrettet.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
José Antonio Burgos var sønn av den spanske offiser Don José Tiburcio Burgos og mestizaen Florencia Garcia. Han var således delvis ilocano. Han fikk en omfattende og solid utdannelse med to mastergrader og to doktorgrader fra Colegio de San Juan de Letran og Santo-Tomás-universitetet i Manila.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet og celebrerte sin første messe i Intramuros, Manilas indre by.
Hans liberale og nasjonalistiske ble vel kjente blant annet gjennom avisartikler, skjønt noen av dem var anonyme, der han gikk inn for politiske og kirkelige reformer. Hans engasjement for at de filippinskfødte i presteskapet skulle innrømmes høyere embeder som sogneprester og en større rolle ved kirkelige beslutninger, gjorde ham upopulær i de kirkelige ledende kretser, som var dominert av spanjoler eller insulares (spanjoler født utenfor Spania). Han vendte seg mot antifilippinsk rasisme og gjorde sitt beste for å avsanne utfall mot hans folk fra enkelte spanske geistlige. Samtidig kritiserte han hvordan mange av disse munker og prester beriket seg og bedrev utukt.
Da det fant sted et mytteri i Cavite den 20. januar 1872,ble kronens og kirkens lederskap raskt enige om at fader José Burgos og to andre filippinske prester, f. Mariano Gómez og f. Jacinto Zamora var involvert og skyldige i separatisme.
De tre prestene ble stilt for retten og utsatt for en rekke fabrikkerte påstander og falske vitneutsagn, og deres egne forsvarsadvokater forrådte dem. Den 5. februar 1872 ble de henrettet ved garottering på Bagumbayan-feltet (nå Luneta Park) i Manila. Burgos, da 35 år, den yngste av de tre, var den siste som døde.
Henrettelsen av de tre var en skjellsettende begivenhet for de nasjonalistiske strømninger i landet, blant annet fordi dr. José Rizal ble inspirert til å skrive sin annen nasjonalistiske roman der han enda klarere enn før inn for den nasjonale sak.
Oppkallinger[rediger | rediger kilde]
En rekke byer og kommuner er blitt oppkalt etter José Burgos:
- Burgos, Ilocos Norte
- Burgos, Ilocos Sur
- Burgos, Isabela
- Burgos, La Union
- Burgos, Pangasinan
- Padre Burgos, Quezon
- Padre Burgos, Southern Leyte
- Burgos, Surigao del Norte
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jose-Burgos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som José Apolonio Burgos, Spanish Biographical Dictionary ID 85180/jose-apolonio-burgos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vigan.ph[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Zaide, Gregorio F. (1984). Philippine History and Government. National Bookstore Printing Press.