Joseph Freeman
| Joseph Freeman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 7. okt. 1897 Poltava oblast | ||
| Død | 8. aug. 1965 (67 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, redaktør | ||
| Utdannet ved | Columbia University | ||
| Parti | Socialist Party of America | ||
Joseph «Joe» Freeman (født 7. oktober 1897 i landsbyen Piratin, Poltava oblast, Ukraina, død 1965 i New York, USA) var en amerikansk forfatter og tidsskriftredaktør. Han huskes best som redaktør av The New Masses, et tidsskrift for litteratur og kunst som samarbeidet nært med USAs kommunistiske parti, og som grunnleggeren av tidsskriftet Partisan Review.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Tidlige år[rediger | rediger kilde]
Joseph Freeman ble født 7. oktober 1897 i landsbyen Piratin i Poltava-distriktet i Ukraina som da var del av Det russiske keiserdømmet. Freemans foreldre, Stella og Isaac Freeman var etniske jøder som ble tvunget til å bo i det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland, et jødisk bosettingsområde opprettet som følge av de antisemittiske lover i Tsar-regimet. Etter sin bestefars ønske hadde Freeman lært å snakke jiddisch da han var liten. Hans foreldre arbeidet i en butikk..[1]
I sine memoarer gjengir Freeman en traumatisk opplevelse i sine guttedager som hadde fulgt ham kort tid etter en forfølgelse av jøder i nabolaget.
«Mindre enn en uke senere kom en skjeggete bonde inn i hans mors butikk. Bonden ba om tobakk med en stemme som skremte meg. Min mor gav ham en pakke tobakk.
«Jeg akter ikke å betale deg», sa han. «Dere forbaskede jøder har mer enn nok penger.» «Da får du ikke tobakk». Bonden tok en foldekniv opp av lommen. Han åpnet det lengste bladet og fektet foran min mors ansikt. «Jeg dreper deg», skrek han. Så kom han mot meg og fektet med kniven over mitt hode. «Vi skal drepe alle. Dere forbannede jøder i denne forbannede byen».
Jeg var redd og tok tak i min mors skjørt. Hun holdt meg tett inntil seg og jeg så tårer i hennes øyne. Døren knaket og inn kom vår handelsbetjent. Han grep tak i den fordrukne og kastet ham ut på gaten. Mannen stupte ned i grøften. En politimann kom løpende, dro bonden opp av grøften og dro ham inn i vognen sin ... Jeg syntes synd på bonden og følte skyld.»[2]
Sammen med tusener andre som flyktet fra etnisk vold i Russland emigrerte familien Freeman til USA i 1904. Joseph ble naturalisert som amerikansk borger i 1920.[3]. I den nye verden fikk de et nytt liv i Brooklyn, New York, og Isaac Freeman tjente til livets opphold som eiendomsmekler.[4]
Nytt liv I USA[rediger | rediger kilde]
Freeman meldte seg inn i det amerikanske sosialistpartiet i 1914. Han var da 17 år gammel.[3] Han arbeidet som telegrafist, kelner og stod i butikk mens han gikk på college.[4] Freeman gikk på Columbia University i New York City hvor han fikk Bachelors grad i 1919.[3]
Karriere[rediger | rediger kilde]
Etter eksamen fra Columbia universitet fikk Freeman arbeide i redaksjonen for et bokprosjekt, Illustrated History of the World War, initiert av Harper's magazine[3] Han arbeidet også i redaksjonen for Women's Wear i 1919 og 1920.[4]
Freeman dro utenlands i 1920 og fikk arbeide i staben til Parisredaksjonen av Chicago Tribune, og ble senere overført til kontoret i London.[4]
I 1922 returnerte Freeman til New York City, hvor han en kort periode arbeidet for Garment News, et New York-basert fagforeningsblad for Amalgamated Clothing Workers Union.[4] Han ble medarbeider i redaksjonen for et venstreorientert kunstmagasin, The Liberator i 1922, og ble redaksjonssekretær for dette i 1923.[4]
Freeman ble i denne perioden medlem av Workers Party of America, en forløper for USAs kommunistiske parti.[5] Han ble etterhvert aktiv i partiets ulike organisasjoner. inklusive the American Committee for Protection of Foreign Born og All-America Anti-Imperialist League.[3]
I 1924 ble Freeman pressetalsmann for American Civil Liberties Union (ACLU).
I 1926 ble Freeman medstifter og redaktør av tidsskriftet The New Masses. Fra 1926 til 1927 var han tidsskriftets korrespondent i Moskva og i 1929 var han dets redaktør i Mexico.[6]
Freemans bror, Harry Freeman, introduserte Whittaker Chambers til avisen Daily Worker. Chambers ble med i brødrenes omgangskrets.
Chambers også omfattet TASS. Freeman arbeidet for TASS sent på 1920-tallet hvor han ble etterfulgt av sin bror Harry i 1929. Fra 1931 til 1933 var han igjen redaktør for The New Masses. I denne perioden sluttet Chambers seg til en russisk undergrunnsbevegelse (1932). Freemans omgangskrets omfattet Harrys kone Vera Schaap, Sender Garlin, Abe Magill, James S. Allen, Joseph North (fra Daily Worker og The New Masses), Anna Rochester, Grace Hutchins, Nadya Pavlov og Kenneth Durant.[7] Freeman var medstifter av Partisan Review i 1934, en publikasjon som utga seg for å være «A Bi-Monthly of Revolutionary Literature Published by the John Reed Club of New York». Magasinet ble lansert for at det skulle konsentrere seg primært om litteratur og kultur og la The New Masses ta hånd om de tyngre politiske temaer.[8]
I 1936-1937 var Freeman igjen redaktør for The New Masses.[6]
I 1939 forlot han USAs kommunistiske part.[6] Omtrent på samne tid arbeidet han som frilanser for The Nation, Fortune, og Life.[3]
I 1940 returnerte Freeman til ACLU for en ny periode som pressetalsmann og ble i jobben til 1942 da han gikk over til radio, arbeidet med nyheter i et program kalt «Information Please».[3]
Fra 1948 frem til 1961 arbeidet Freeman i den private sektor med Informasjon og samfunnskontakt, ansatt av firmaet Edward L. Bernays (1948-1952) og Executive Research, Inc. (1952-1961).[3][6]
Personlig liv[rediger | rediger kilde]
I 1929 mens han arbeidet for TASS i Mexico møtte Freeman Ione Robinson som han giftet seg med. Hun var en amerikansk malerinne som sto modell for, og studerte under, Diego Rivera.[9][10] De ble skilt i 1931.[10]
Freeman giftet seg på nytt i 1932 eller 1934 med den amerikanske journalisten, maleren og kunstkritikeren Charmion von Wiegand.[11][12][13] i New York.
Død og etterminne[rediger | rediger kilde]
Joseph Freeman døde 8. august 1965. Han ble 67 år gammel.[6]
Noen av Freemans papirer som omfatter 1,5 hyllemeter er bevart i Columbia Universitys arkiver for sjeldne bøker og manuskripter i New York City. Hans korrespondanse og andre papirer (26 hyllemeter) finnes i arkivene til Hoover Institution ved Stanford University. Se: Register of the Joseph Freeman Papers, 1904-1966; Stanford [14] Dessuten finnes det mikrofilm av The New Masses, i New York Public Library.
Arbeider[rediger | rediger kilde]
I 1936 publiserte Freeman sine memoarer, An American Testament: A Narrative of Rebels and Romantics.
- Dollar Diplomacy: A Study in American Imperialism. I samarbeid med Scott Nearing. New York: Vanguard Press, 1925.
- Voices of October: Art and Literature in Soviet Russia. I samarbeid med Joshua Kunitz og Louis Lozowick. New York: Vanguard Press, 1930.
- The Soviet Worker: An Account of the Economic, Social and Cultural Status of Labor in the USSR. New York: International Publishers, 1932.
- The Background of German Fascism. New York: International Publishers, n.d. [c. 1932].
- Proletarian Literature in the United States: An Anthology. I samarbeid med Granville Hicks. New York: International Publishers, 1936.
- An American Testament: A Narrative of Rebels and Romantics. New York: Farrar and Rinehart, 1936.
- Never Call Retreat. New York: Farrar and Rinehart, 1943.
- The Long Pursuit. New York: Farrar and Rinehart, 1947.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Joseph Freeman, An American Testament: A Narrative of Rebels and Romantics.
- ^ Freeman, An American Testament, pp. 5-6.
- ^ a b c d e f g h Francis X. Gannon, A Biographical Dictionary of The Left: Volume 4.
- ^ a b c d e f Solon DeLeon with Irma C. Hayssen and Grace Poole (eds).
- ^ Alan Wald, The New York Intellectuals: The Rise and Decline of the Anti-Stalinist Left from the 1930s to the 1980s.
- ^ a b c d e «Joseph Freeman papers». Stanford University.
- ^ Chambers, Whittaker (1952). Witness. New York: Random House. s. 217 (background), 219 (Daily Worker), 224 (foreign news), 231–2 (Chambers' wife), 232 (petition), 241–242 (succession, James S. Allen, TASS), 243 (Lovestoneite). LCCN 52005149.
- ^ Wald, The New York Intellectuals, pg. 78.
- ^ Bloom, James. «About Joseph Freeman (1897-1965)». MAPS (Modern American Poetry). Arkivert fra originalen 2. juli 2010. Besøkt 14. desember 2010.
- ^ a b McConnell, Gary (1999). «Joseph Freeman: Artist in Uniform» (PDF). Modern Age. 40 (1, Winter 1999): 40–46.
- ^ «Charmion Von Wiegand». Smithsonian Institution. Besøkt 22. april 2010.
- ^ «Charmion von Wiegand (1896 — 1983)». Michael Rosenfeld Gallery, LLC. Arkivert fra originalen 19. desember 2010. Besøkt 14. desember 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. desember 2010. Besøkt 13. februar 2016.
- ^ Wald (p. 183.
- ^ Finding Aid for the Joseph Freeman Papers, Columbia University, New York.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Finding Aid for the Joseph Freeman Papers, Butler Library, Columbia University, New York. Retrieved July 19, 2010
- Wald, Alan M. (2001). Exiles from a Future Time: The Forging of the Mid-Twentieth-Century Literary Left. The University of North Carolina Press. ISBN 978-0-8078-5349-8.
- Bloom, James. Left Letters: The Culture Wars of Mike Gold and Joseph Freeman (Columbia University Press, 1992)