José Martí

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fotografi av José Martí

José Julián Martí y Perez (født 28. januar 1853 i HavanaCuba, død 19. mai 1895 i Dos Ríos ved Jiguaní i Oriente på Cuba) var en cubansk filosof, tenker, inspirator og president [1]. Han var den store pådriveren for cubansk uavhengighet fra kolonimakten Spania. Han anses også som den intellektuelle inspiratoren i den cubanske uavhengighetskrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

José Martís foreldre var begge sendt ut fra sitt spanske fedreland til kolonien Cuba: Faren Mariano Martí Navarro fra Valencia ble forflyttet ditt som underoffiser for å virke i kolonihæren, og moren Leonor Pérez Cabrera stammet fra Tenerife, en av Kanariøyene . José var den førstefødte av åtte barn.[1]

Dikpter og forfatter[rediger | rediger kilde]

Martí begynte allerede i unggomstiden å skrive dikt og begynte å sympatisere med motstanden mor den spanske kolonimakt. I sitt korte teaterstykke Abdala uttrykker 16-åringen uforblommet sin patriotisme Patriotisme er el odio invencible a quien la oprime[2] (det uovervinnelige hat mot undertrykkeren). For denne slags kritikk ble han i 1871 dømt til tvangsarbeid og deportert til Spania. Der brukte han anledningen til å studere jus i Zaragoza.

Han vendte tilbake til Cuba i 1878, men ble allerede i 1879 atter sendt i eksil. Først bodde han i Mexico, der han beskjefriget seg med mayaenes kultur og besøkte ruinene etter deres byer.[3] Fra april 1877 til juli 1878 var han i Guatemala. Deretter var han tilbake i Havana en kort tid, før han i 1881 dro til New York City for å bedrive rpolitikk derfra.

Da krigshandlingene startet på nytt i 1895 var Martí og den cubanske generalen Antonio Maceo to sentrale pådriverne.

President: På samme måte som Maceo returnerte også Marti tilbake til Cuba i 1895 fra landflyktighet i New York. Marti ble straks utnevnt til president av de cubanske opprørerne. Han fungerte i denne rollen fra 5. mai 1895 til 19. mai 1895 da han red ut sammen med Los Mambies og ble drept i kamp med spanske tropper, vel 40 år gammel [2].

Nytt eksil: José Martí levde mesteparten av sitt voksne liv i USA etter å ha blitt landsforvist fra Cuba for anti-spansk virksomhet. Under sitt eksil skrev han utallige bøker og filosofiske tekster. Fra sitt hjem i New York advarte han blant annet mot å la amerikanerne få innpass på Cuba, med den begrunnelse at Cuba da ville gå fra å være en spansk til amerikansk koloni. Hans litterære verker er samlet i 28 store bind.

Martí anses i dag for å være Cubas «landsfader», og nyter stor respekt i den cubanske befolkningen. Som den andre «landsfaderen» regnes Carlos Manuel de Céspedes y del Castillo som i 1869 startet det første opprøret mot den spanske kolonimakten.

Marti er også mannen bak det kjente utsagnet «for å være fri, må du være belest».

Marti har fått byen Marti på Cuba oppnevnt etter seg og flyplassen i Havanna bærer navnet «José Martí International Airport». Portrettet hans finnes på de cubanske 1 peso-sedlene [3].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pedro Antonio García: Leonor Pérez Cabrera: La tierna madre del apóstol, i: Bohemia 30. mai 2012, lest 1. august 2013
  2. ^ José Martí: Abdala, i: Obras Completas, Band 18, La Habana 1964, S. 19.
  3. ^ Carlos Bojorquez Urzaiz: Indigenous Components in the Discourse of "Nuestra América". I: Radical History Review. 89, våren, s. 206 – 213, her s. 208.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Manuel de Jesús Calvar 
Cubas 8. president
Etterfølger:
 Salvador Cisneros Betancourt