José Martí
José Julián Martí y Perez (født 28. januar 1853 i Havana på Cuba, død 19. mai 1895 i Dos Ríos ved Jiguaní i Oriente på Cuba) var en cubansk filosof, tenker, inspirator og president [1]. Han var den store pådriveren for cubansk uavhengighet fra kolonimakten Spania. Han anses også som den intellektuelle inspiratoren i den cubanske uavhengighetskrigen.
Innhold
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
José Martís foreldre var begge sendt ut fra sitt spanske fedreland til kolonien Cuba: Faren Mariano Martí Navarro fra Valencia ble forflyttet ditt som underoffiser for å virke i kolonihæren, og moren Leonor Pérez Cabrera stammet fra Tenerife, en av Kanariøyene . José var den førstefødte av åtte barn.[1]
Dikpter og forfatter[rediger | rediger kilde]
Martí begynte allerede i unggomstiden å skrive dikt og begynte å sympatisere med motstanden mor den spanske kolonimakt. I sitt korte teaterstykke Abdala uttrykker 16-åringen uforblommet sin patriotisme Patriotisme er el odio invencible a quien la oprime[2] (det uovervinnelige hat mot undertrykkeren). For denne slags kritikk ble han i 1871 dømt til tvangsarbeid og deportert til Spania. Der brukte han anledningen til å studere jus i Zaragoza.
Han vendte tilbake til Cuba i 1878, men ble allerede i 1879 atter sendt i eksil. Først bodde han i Mexico, der han beskjefriget seg med mayaenes kultur og besøkte ruinene etter deres byer.[3] Fra april 1877 til juli 1878 var han i Guatemala. Deretter var han tilbake i Havana en kort tid, før han i 1881 dro til New York City for å bedrive rpolitikk derfra.
Da krigshandlingene startet på nytt i 1895 var Martí og den cubanske generalen Antonio Maceo to sentrale pådriverne.
President: På samme måte som Maceo returnerte også Marti tilbake til Cuba i 1895 fra landflyktighet i New York. Marti ble straks utnevnt til president av de cubanske opprørerne. Han fungerte i denne rollen fra 5. mai 1895 til 19. mai 1895 da han red ut sammen med Los Mambies og ble drept i kamp med spanske tropper, vel 40 år gammel [2].
Nytt eksil: José Martí levde mesteparten av sitt voksne liv i USA etter å ha blitt landsforvist fra Cuba for anti-spansk virksomhet. Under sitt eksil skrev han utallige bøker og filosofiske tekster. Fra sitt hjem i New York advarte han blant annet mot å la amerikanerne få innpass på Cuba, med den begrunnelse at Cuba da ville gå fra å være en spansk til amerikansk koloni. Hans litterære verker er samlet i 28 store bind.
Martí anses i dag for å være Cubas «landsfader», og nyter stor respekt i den cubanske befolkningen. Som den andre «landsfaderen» regnes Carlos Manuel de Céspedes y del Castillo som i 1869 startet det første opprøret mot den spanske kolonimakten.
Marti er også mannen bak det kjente utsagnet «for å være fri, må du være belest».
Marti har fått byen Marti på Cuba oppnevnt etter seg og flyplassen i Havanna bærer navnet «José Martí International Airport». Portrettet hans finnes på de cubanske 1 peso-sedlene [3].
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Med stjerneskrift, dikt i utvalg av Jon O. Lorentzen med etterord av Hans Jacob Ohldieck. Wigestrand Forlag 2008
- John M. Kirk (1984) «José Martí: mentor of the Cuban nation». University Press. ISBN 0-8130-0812-3
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Pedro Antonio García: Leonor Pérez Cabrera: La tierna madre del apóstol, i: Bohemia 30. mai 2012, lest 1. august 2013
- ^ José Martí: Abdala, i: Obras Completas, Band 18, La Habana 1964, S. 19.
- ^ Carlos Bojorquez Urzaiz: Indigenous Components in the Discourse of "Nuestra América". I: Radical History Review. 89, våren, s. 206 – 213, her s. 208.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- José Martís offisielle nettsted
- (en) Kategori:José Martí – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Kronologi på www.latinamericanstudies.org (spansk)
- Om Marti på www.fiu.edu
- Bilder av Martí på www.latinamericanstudies.org
| Forgjenger: Manuel de Jesús Calvar |
Cubas 8. president |
Etterfølger: Salvador Cisneros Betancourt |
|
