José Martí

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
José Martí
MartiJohnManuel K TRestauration.jpg
Født28. januar 1853
Havanna
Død19. mai 1895 (42 år)
Oriente Province
Ektefelle María del Carmen de Zayas-Bazán e Hidalgo
Barn José Francisco Martí Zayas Bazán
Utdannet ved Universidad Complutense de Madrid, Universidad de Zaragoza
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Språkforsker, lyriker, skribent, oversetter, soldat, politiker, essayist, journalist, maler, revolusjonær
Nasjonalitet Cuba

José Julián Martí y Perez (født 28. januar 1853 i HavannaCuba, død 19. mai 1895 i Dos Ríos ved Jiguaní i Oriente på Cuba) var en cubansk filosof, tenker, inspirator og president [1]. Han var den store pådriveren for cubansk uavhengighet fra kolonimakten Spania. Han anses også som den intellektuelle inspiratoren i den cubanske uavhengighetskrigen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

José Martís foreldre var begge sendt ut fra sitt spanske fedreland til kolonien Cuba. Faren Mariano Martí Navarro fra Valencia ble forflyttet ditt som underoffiser for å virke i kolonihæren, og moren Leonor Pérez Cabrera stammet fra Tenerife, en av Kanariøyene . José var den førstefødte av åtte barn.[1]

Dikter og forfatter[rediger | rediger kilde]

Martí begynte allerede i unggomstiden å skrive dikt og begynte å sympatisere med motstanden mot den spanske kolonimakt. I sitt korte teaterstykke Abdala uttrykker han som 16-åring sin patriotisme med ordene el odio invencible a quien la oprime[2] (det uovervinnelige hat mot undertrykkeren). For denne slags kritikk ble han i 1871 dømt til tvangsarbeid og deportert til Spania. Der brukte han anledningen til å studere jus i Zaragoza.

Han vendte tilbake til Cuba i 1878, men ble allerede i 1879 atter sendt i eksil. Først bodde han i Mexico, der han beskjeftiget seg med mayaenes kultur og besøkte ruinene etter deres byer.[3] Fra april 1877 til juli 1878 var han i Guatemala. Deretter var han tilbake i Havanna en kort tid, før han i 1881 dro til New York City for å bedrive politikk derfra.

Da krigshandlingene startet på nytt i 1895 var Martí og den cubanske generalen Antonio Maceo to sentrale pådriverne.

President: På samme måte som Maceo returnerte også Marti til Cuba i 1895 fra landflyktighet i New York. Marti ble straks utnevnt til president av de cubanske opprørerne. Han fungerte i denne rollen fra 5. mai 1895 til 19. mai 1895 da han red ut sammen med Los Mambies og ble drept i kamp med spanske tropper, vel 40 år gammel [2].

Nytt eksil: José Martí levde mesteparten av sitt voksne liv i USA etter å ha blitt landsforvist fra Cuba for anti-spansk virksomhet. Under sitt eksil skrev han utallige bøker og filosofiske tekster. Fra sitt hjem i New York advarte han blant annet mot å la amerikanerne få innpass på Cuba, med den begrunnelse at Cuba da ville gå fra å være en spansk til amerikansk koloni. Hans litterære verker er samlet i 28 store bind.

Martí anses i dag for å være Cubas «landsfader», og nyter stor respekt i den cubanske befolkningen. Som den andre «landsfaderen» regnes Carlos Manuel de Céspedes y del Castillo som i 1869 startet det første opprøret mot den spanske kolonimakten.

Marti er også mannen bak det kjente utsagnet «for å være fri, må du være belest».[trenger referanse]

Marti har fått byen Marti på Cuba oppnevnt etter seg og flyplassen i Havanna bærer navnet «José Martí International Airport». Portrettet hans finnes på de cubanske 1 peso-sedlene [3].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pedro Antonio García: Leonor Pérez Cabrera: La tierna madre del apóstol Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine., i: Bohemia 30. mai 2012, lest 1. august 2013
  2. ^ José Martí: Abdala, i: Obras Completas, Band 18, La Habana 1964, S. 19.
  3. ^ Carlos Bojorquez Urzaiz: Indigenous Components in the Discourse of "Nuestra América". I: Radical History Review. 89, våren, s. 206 – 213, her s. 208.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Manuel de Jesús Calvar 
Cubas 8. president
Etterfølger:
 Salvador Cisneros Betancourt