John Munro Longyear

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra John Munroe Longyear)
Hopp til: navigasjon, søk
John Munro Longyear
John Munro Longyear Marquette MI.JPG
Født15. april 1850
Lansing
Død28. mai 1922 (72 år)
Brookline
Yrke Gründer, politiker
NasjonalitetUSA
John Munroe Longyears minnetavle i Longyearbyen

John Munro Longyear (født 15. april 1850 i Lansing i Michigan bi nUSA, død 28. mai 1922 i Brookline i Massachusetts) er mest kjent som grunnlegger og navngiver til tettstedet LongyearbyenSvalbard.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

John Munro Longyear var sønn av juristen og kongressmedlemmet John W. Longyear (1820–1875).

Han var opprinnelig ordfører og gruveeier i småbyen Marquette ved Lake Superior i nordre Michigan, men flyttet med sin kone Mary Beecher Longyear til Boston i Massachusetts. De ga store pengegaver til det kirkesamfunnet som utviklet seg til Christian Science-bevegelsen. Hustruen skulle senere grunnlegge Longyear Museum.

Gruvedrift på Svalbard[rediger | rediger kilde]

Sommeren 1899 dannet ishavsskipper Søren Zachariassen fra Tromsø og ishavsskipperen Henrik Næss fra Trondhjem et interessentfellesskap for å utnytte kull-forekomster i Platåberget på Svalbard. Det ble foretatt innsamlinger av kullprøver fra prøvefeltene til Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani i Blomsterdalen og i fjellsiden ovenfor Hotellneset. Kullprøver ble tatt med hjem til USA hvor de ble analysert og funnet gode. Longyear hadde i 1901 sett kullbrudd ved Calypsobyen som turist, og kom i kontakt med Trondhjemsselskapet.

Ved Hotellneset anla Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani «Trøndergruva» i 1903, med amerikansk kapitalbistand fra blant andre Longyear.[1]

Amerikanerne som gikk inn i Trondhjemselskapet dannet etter hvert Arctic Coal Company i februar 1906, der Longyear var hovedaksjonær. Han grunnla selskapet sammen med sin mangeårige partner Frederick Ayer og forskjellige småaksjonærer. Samme år solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani inklusive «Trøndergruva» til dette selskapet.

I 1906 grunnla Longyear et gruvesamfunn ved navn Longyear City, mens navnet Longyearbyen kom i bruk først i 1925. Selskapet var registrert i Charleston i Vest-Virginia, men hadde hovedkontor i Longyears hjemby Boston. Deres viktigste gruve var «Amerikanergruva» (Gruve 1a) som hadde innslag fra østsiden av Platåberget.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani startet opp som privat selskap i 1916, og samme år kjøpte de eiendommene til Longyear. Senere kjøpte de området ved Sveagruva fra et svensk selskap og flere andre område.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thor B. Arlov (2003). Svalbards historie (2. utgave utg.). Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. s. 246-247. ISBN 82-519-1851-0.