Johannes Josef Duin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johannes Josef Duin
Født12. november 1912
Død14. november 1985 (73 år)
Beskjeftigelse Katolsk prest
Nasjonalitet Norge

Johannes Josef Duin (født 12. november 1912 i Nederland, død 14. november 1985Hamar)[1] var en nederlandsk katolsk prest som virket i Norge. Han utmerket seg som kirkehistoriker på høyt nivå.

Han studerte i Leuven og Fribourg, og ble dr. theol. Prestevielsen fant sted 23. mars 1937 i Hees ved Nijmegen i Nederland. Han kom til Norge 3. september 1939, og virket under annen verdenskrig som kapellan ved St. Olav kirke i Oslo. I april 1945 ble han arrestert, og satt fengslet i Møllergt. 19 til freden kom. Senere virket han som katolsk sogneprest i Porsgrunn (1947–1957) og Hamar (fra 1957 til sin død, med et avbrudd 1965-1968 som sogneprest i Halden).

Foruten en rekke kirkehistoriske artikler i tidsskrifter har han etterlatt seg bøkene

  • Epistolarium Commercium P. Laurentii Nicolai Norvegi S.J. Aliaque Quaedam Scripta De Manu Eius, redigert sammen med Oskar Garstein, i serien Norvegia Sacra, bind XXIII, Oslo:St. Olavs Forlag, 1980 ISBN 82-7024-025-7
  • Streiftog i norsk kirkehistorie 1450-1880, Oslo:St. Olav, 1984

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Johannes Josef Duin». Den katolske kirke (katolsk.no). 26. mai 1998. Besøkt 11. november 2017.