Johanne Juells gate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johanne Juells gate
Basisdata
NavnJohanne Juells gate (17)
LandNorge
StrøkKronstad Kronstad
BydelÅrstad
KommuneBergen
Kommunenr1201
TilstøtendeHunstadsvingen

Laura Gundersens Gate
Arnoldus Reimers' gate

Ibsens gate

Kart
Johanne Juells gate
60°22′24″N 5°20′56″Ø

Johanne Juells gate er en gate i Bergen. Den strekker seg fra Hunstadsvingen, krysser Laura Gundersens gate og Arnoldus Reimers´gate og ender i Ibsens gate. Gaten består av en lang bakke, med masse store hus med flotte hager. Gaten ligger i Kronstad, i nærheten av Haukeland sykehus, Ulriken og brannstadion. Med enkel vei for å komme seg til Bergen Sentrum, fordi gaten ligger bare tre minutter unna bybanen, og det er en ti minutters bybanetur.

Johanne Juell (1847-82) var født og oppvokst i Bergen. Hun ble født i Lille Øvregate 21, hvor Arne Evig holdt til, sammen med konen sin, Johanne Johnsdatter fra Nordfjord. Morens navn gikk videre til de kjente skuespillerne, Johanne Juell (Reimers) og barnebarnet Johanne Juell Dybwad. Johanne Johnsdatter var en driftig og handlekraftig kvinne. Datteren hennes Johanne var tolv uker gammel da faren døde, som førte til at moren tok over stedet, som mellomhandler for tønner. Dette førte henne til Bergen Børs, hvor hun ble “selgekone” som er en salgs børsmegler, som tok opp ordrer.[1]

Den første Johanne sin datter, Johanne Elvig hadde stor interesse for teater. Johanne og vennene hennes pleide å spille teater i farens tønneskur. Selv om moren ikke likte at Johanne hadde en annen karriereplan en hun hadde håpet, ble hun skuespiller i Det Norske Theatersekap i 1865. Hun spilte masse i Bergen og Trondheim. Johanne hadde en venn som bodde hjemme i nabolaget, Mathias Juell. Han var også en skuespiller, men var noen år eldre en Johanne. I 1866 spilte de sammen i Trondheim, og da giftet de seg. Året etterpå kom de til Christiania Theater. Da tok hun etternavnet til mannen, og ble Johanne Juell. I Christiania i 1867 ble datteren deres, den neste Johanne født. Da hun var fire år gammel ble hun sendt til Bergen, til familien hennes der, slik at hun kunne fortsette å fokusere på karrieren hennes. Samme år ble Johanne Juell og Mathias Juell skilt. Noe som ikke var særlig vanlig på den tiden. Begge fortsatte som skuespillere, hun i Christiania, han dro på turne, før han senere ble ansatt fast i Den Nationale Scene i Bergen. I 1874 dro Johanne Juell til Paris for å studere scenekunsten der, og utvikle ferdighetene hennes. Hun lærte å spille en mer realistisk stil, som passet dagens dramatikk. Hun brukte mye tid, og krefter, som behøvde hardt arbeid. En dag fikk Johanne besøk av en kollega fra Bergen, Sophie Reimers. Hun fortalte hvordan den kjente dikteren Bjørnstjerne Bjørnson hadde beskrevet henne som et av de bergenske naturbarn, og den frodigste begavelse av alle skuespillerene han hadde arbeidet med. Hun ble ofte beskrevet som en "sydlandsk" skjønnhet. Samme beskrivelsen hadde Magdalene Thorsen og Amalie Skram fått.

I 1880 fikk Johanne den største rollen i sitt liv. Nemlig den første Nora i Ibsens Et Dukkehjem. I dette stykket hadde Nora en ektemann, som var kalt Helmer. Rollen ble spilt av bergenseren Arnoldus Reimers, og året senere ble de gift. Ekteskapet varte dessverre ikke lenge, for dette var også enden av den store karrieren hennes. Allerede et halvt år senere, april 1882, døde hun av kreft, bare 34 år gammel. Publikum tok dette med stor sorg. Johanne sin datter og hun fikk ikke tid til å bli særlig nærme, og hun fikk så vidt truffet moren sin, men lidenskapen for teater smittet over til henne. Datteren hennes, Johanne Juell Dybwad fortsatte karrieren hennes som skuespiller.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aasen, Elisabeth (2006). «De tre Johanner, en på børsen og to på scenen». Bergenske kvinner. Oslo: Pax. s. 165. ISBN 9788253029474. 
  2. ^ Aasen, Elisabeth (2006). «Enkens datter går til scenen». Bergenske kvinner. Oslo: Pax. s. 166, 167. ISBN 9788253029474.