Johan Anton Wolff Grip
| Johan Anton Wolff Grip | |||
|---|---|---|---|
| Født | 30. apr. 1844 | ||
| Død | 31. mars 1922 (77 år) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Johan Anton Wolff Grip (født 30. april 1844 i Bergen, død 31. mars 1922) var en norsk diplomat.[1]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av kjøpmann og russisk visekonsul i Bergen, han Rolf Olsen Grip (1812–1883) og Charlotte Amalie Wolff (1816–1906).[2] Han tok examen artium fra Bergen Lærde Skole og cand.jur. i 1866 fra Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Han fikk han i Utenriksdepartementet som 2. sekretær i 1868. Fra 1872 var han sekretær ved den svensk-norske legasjon i Washington, fra 1875 ved legasjonen i Berlin. Fra 1877 var han også kammerherre ved Det kongelige hoff, en ære av mer formell art enn en praktisk arbeidsoppgave. Fra 1880 var han ved legasjonen i Wien.
I 1882 var han kongens utsending med barken «Beta» til Sandwichøyene, det vi i dag kaller Hawaii. Han kartla hvorvidt her fantes nordmenn som arbeidet på sukkerplantasjene under slavekår.[3] Det gjorde det ikke. I 1883 var han på ny tur jorden rundt, innom Japan, India og Suezkanalen. Så gikk det til at han i 1884 kunne utgi boken Rundt om jorden.[4]
I 1883 gikk han også til legasjonen i London, og året efter, i april 1884, til legasjonen i Madrid som ministre plénipotentiaire. Fra 1889 var han den svensk-norske minister (envoyé extraordinaire og ministre plénipotentiaire) til USA, stasjonert i Washington der han også var generalkonsul. I januar 1906 ble han svensk statsborger og fortsatte som sendemann til september 1906 da han returnerte.[5]
I 1911 sluttet han og flyttet fra Sverige til Sveits der han var bosatt i La Tour-de-Peilz ved Genèvesjøen da han døde ugift i mars 1922.[6] Han hadde rukket å få med seg en St. Olavs Orden av 1. klasse, og blitt storkar av Nordstjerneordenen.[7] Senere fikk han også den spanske Karl IIIs orden, den østerrikske Jernkroneordenen, den venezuelanske Frigjørerens orden, danske Dannebrogordenen og enda flere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Jørn W. Ruud, Unionens utenrikstjeneste og bergenseren som ble svensk i 1905, det juridiske fakultetsbibliotek, Bergen, publisert den 30. mai 2005.
- ^ Info om foreldrene er fra et utdrag på side 304 av boka Open Doors: Vilhelm Meyer and the establishment of General Electric in China av Christopher Bo Bramsen.
- ^ Slaveliv i paradis i VG den 18. februar 2006.
- ^ Grip, Johan i Nordisk Familjbok 1909.
- ^ Grip, Johan i Salmonsens konversationsleksikon 1915–1930.
- ^ Dødsdato, sivilstand og bosted i Sveits er hentet fra Ministerialbok for Domkirken prestegjeld 1904-1946digitalarkivet.
- ^ Det Kongelige Norske Hof i Norges Statskalender, 1905.