Joannes Paredis
| Joannes Paredis | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. aug. 1795 Bree | ||
| Død | 18. juni 1886[1][2] (90 år) Roermond | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1821–), katolsk biskop (1841–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
,_gravure_J._Walter_(coll._Catharijne_Convent).jpg)
Joannes Augustinus Paredis (født den 28. august 1795 i Bree i fyrstbispedømmet Liège i et område som senere ble del av Belgia, død den 18. juni 1886 i Roermond i Nederland) var katolsk biskop av Roermond.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Joannes Paredis ble presteviet den 7. juni 1821 i Liège. Han ble kapellan i Roermond (sognet St. Christopher). I 1827 var han rektor i Roermond. I 1828 ble han utnevnt til sogneprest i Herkenbosch, or så kort deretter utnevnt som dekan i Roermond i 1830.[3]
Apostolisk vikar av Limburg, og titulærbiskop[rediger | rediger kilde]
Pave Gregor XVI utnevnte ham til apostolisk vikar av Limburg den 2. juni 1840 og titulærbiskop av Hirina den 24. november 1840. Den 30. juni 1841 ble han ordinert til biskop av Cornelius Ludovicus de Wijkerslooth i katedralen i Roermond.
Den 4. mars 1853 ble det apostoliske vikariat i Limburg elevert til bispedømme med nytt navn - Roermond -, og pave Pius IX utnevnte Paredis til dets første bispedømmebiskop. Roermond var egentlig ikke et nytt bispedømme. Det fantes i landet til intolerante tider i praksis undertrykte det, og da det ved det napoleonske konkordat i 1801 også ble nedlagt som en teoretisk størrelse, var det fordi tiden ikke tillot en ekte og fullstendig normalisering av bispedømmestrukturen.
Under sin tid var han opptatt av å gjenopprette gamle og etablere nye katolske organisasjoner og institusjoner i bispedømmet.
Han støttet den tyske misjonspresten Arnold Janssen i grunnleggelsen av Steylermisjonærene i 1875. I Tyskland var det ikke mulig å grunnlegge noe kloster i 1870-årene på grunn av den pågående antikatolske Kulturkampf. I sitt nederlandske bispedømme Roermond ønsket han Arnold Janssen velkommen og støttet ham. Misjonsordenens egentlige navn, Societas Verbi Domini (= Guds Ords Selskap, verbittene), ble raskt mindre kjent enn dens tilnavn, Steylermisjonærene, etter deres store ordenshus i Steyl ved Venlo i bispedømmet Roermond, like over grensen fra Tyskland.
Biskop Paradies assisterte på lignende måte den tyske søsterkongregasjon opprettet i 1857 av [Gertrud Sickermann]] med å finne et nytt hjem i Sittard rett vest for tyskegrensen - søsterkongregasjonen Filia Pretiosi Sanguinis/Schwestern vom Kostbaren Blut.
I Maastricht fant biskop Paredis en motstander i pastor-dekan P.A. van Baer (1788-1855) fra St. Servatius-kirken, som betraktet Paredis som en fugitivus.
Etter at de kom tilbake, tvang Paredis fransiskanerne i Maastricht til å gi avkall på kravet om Nådebildet til Havsens Stjerne (Sterre der Zee, Stella Maris).[3]
Biskop Paredis ble svært gammel. Bare kort tid før sin død, mottok Paredis i 1885 en koadjutor i Franciscus Boermans' skikkelse, som også skulle etterfølge ham.
Død[rediger | rediger kilde]
Biskop Joannes Paredis døde i sitt embede i bispedømmet den 18. juni 1886 i en alder av 90 år. Paredis ble den første som ble gravlagt i det biskoppelige gravkapell tegnet av Pierre Cuypers på kirkegården i nærheten av kapellet i 't Zand i Roermond.
I flere nederlandsk-limburgske kommuner og i hans fødested Bree i Belgia er gater oppkalt etter biskopen.
Paredis-stiftelsen en offentlig almennyttig stiftelse basert i Limbricht som samler inn midler for å støtte preste- og diakonopplæringen i bispedømmet Roermond i ved presteseminaret Rolduc.[4]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Biskop Johannes Wolfgang von Bodman (1651–1691)
- Biskop Marquard Rudolf von Rodt (1644–1704) *bispeviet 1690
- Biskop Alexander Sigismund von der Pfalz-Neuburg (1663–1737) *1691
- Biskop Johann Jakob von Mayr (1677–1749) *1719
- Biskop Joseph Ignaz Philipp von Hessen-Darmstadt (1699–1768) *1741
- Erkebiskop Klemens Wenzeslaus von Sachsen (1739–1812) *1766
- Erkebiskop Max Franz von Havsburg-Lothringen (1756–1801) *1785
- Biskop Kaspar Max Droste zu Vischering (1770–1846) *1795
- Biskop Cornelius Ludovicus van Wijkerslooth (1786–1851) *1833
- Erkebiskop Johannes Zwijsen (1794–1877) *1842
- Biskop Joannes Augustinus Paredis (1795-1886) *1841[5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- J. M. Gijsen: Joannes Augustinus Paredis (1795–1886) : bisschop van Roermond en het Limburg van zijn tijd, Assen: Van Gorcum e.a., 1968
- Giancarlo Rocca: «Carità Cristiana del Preziosissimo Sangue, Suore della», i Dizionario degli Istituti di Perfezzioneoo, Roma: Edizione Paoline, 1975.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID paredisj[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisch Portaal, «Joannes Augustinus Paredis», Biografisch Portaal number 47372078[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Ubachs/Evers (2005), ss. 398-399: Paredis, Johannes Augustinus.
- ^ Website paredisstichting.nl[død lenke].
- ^ catholic-hierarchy.org par, lest 4. februar 2024