Johan Nieuhof
| Johan Nieuhof | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juli 1618[1][2][3][4] Uelsen | ||
| Død | 8. okt. 1672[1][2][3][4] (54 år) Madagaskar[5] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, antropolog, lingvist, globetrotter, illustratør, handelsmann | ||
| Nasjonalitet | De forente Nederlandene | ||
Johan Nieuhof eller Joan Nieuhoff (født 22. juli 1618 i Uelsen; død 8. oktober 1672 på Madagaskar) var en nederlandsk reisende som dro rundt omkring i hele verden og etterlot seg rike skildringer.
Nieuhof som verdensomreisende[rediger | rediger kilde]
Hans far, som stammet fra Zwolle, var borgermester i Uelsen i grevskapet Bentheim. Etter at Nieuhof i 1640 dro ut som fenrik i Det nederlandske vestindiske kompani til Brasil, tilbragte han sitt liv utenfor Europa. Han reiste i det Ost-Indiske kompanis tjeneste og som privatmann til India, Ceylon, Kina og Indonesia. Bare to ganger, i 1658 og 1671, var han på kortere familiebesøk tilbake i Nederlandene.
Nieuhof i Brasil[rediger | rediger kilde]
Nieuhof oppholdt seg i Brasil fra 1640 til 1649. Dette var da Det nederlandske vestindiske kompani forsøkte å overta handelsstasjoner fra portugiserne. Men annerledes enn i Indonesia lyktes det portugiserne å reversere de innledende første nederlandske fremstøt, og dermed klarte de å beholde Brasil for seg alene.
Nieuhof i Kina[rediger | rediger kilde]
Nieuhof ble kjent med Kina som medlem av en nederlandsk handelsdelegasjon til keiserhoffet i Beijing (1655–1657). Den lange reisen fra Kanton til Peking, til lands og til vanns, er gjenstand for første del av Nieuhofs Kina-skildring. Annen del av Nieuhofs Kina-bok er en systematisk beskrivelse av folk og land og en Kina-historie.
Nieuhofs Kina-bok «Het Gezandtschap der Neêrlandtsche Oost-Indische Compagnie, aan den grooten Tartarischen Cham, den tegenwoordigen Keizer van China» («Det nederlandske ostindiske kompanis sendeferd til den store tartariske khan, den nåværende keiser av Kina») var en bestseller, selv om den på grunn av de mange kopperstikkene var temmelig dyr. Hvor entusiastisk boken ble mottatt av sine lesere i Europa, gjenspeiles av de mange opplagene – fem nederlandske (1665, 1669, 1670, 1680 og 1693), tre tyske (1666, 1669 og 1675), to engelske (1669 og 1673), én fransk (1665) og én latinsk (1668), og nok en nederlandsk versjon (1666).
To forhold kan forklare bokens store popularitet. Den gav den inntil da mest omfattende skildring av Kina, selv om den i tillegg tildet som var Niehjoffs personlige observasjoner støttet seg på viktigere allerede foreliggende kilder utgitt av jesuittene. Dessuten var det de hele 150 kopperstikkene som visualiserte Kina for europeerne.
Nieuhof i India[rediger | rediger kilde]
Tidlig i 1660-årene kom Nieuhof til India. Han var del av den nederlandske ostindiske stridmakt som fravristet portugiserne en rekke handelsbyer på de indiske sørlige kyster.
Fra 1663 til 1666 var han så direktør for kompaniets stasjoner på Malabarkysten. Da kom det til konflikter med general-guvernøren i Batavia. Først ble Nieuhof forflyttet til Ceylon (Sri Lanka), og i 1667 trådte han helt ut av kompaniets tjeneste.
Nieuhofs opplevelser i India og Indonesia fremkom i et eget verk som ble bundet sammen med verket om «Vest-India» (Brasil). Dom kilde er Nieuhofs skildringer fra India og Indonesia så desto verdifullere, fordi han her kjente mange av de beskrevne områder fra personlig observasjon og i de tillfeller ikke falt tilbake på eldre litteratur. Johan Nieuhof gav en av de beste beskrivelser at det gamle Batavia, der han bode som privatmann fra 1667 til 1670.
I 1672 ankret det skipet som han var på vei på til Batavia, utenfor Madagaskar. Sammen med en landingstropp gikk i Nienhof i land for å finne drikkevann, og forsvant.
På grunn av sin reistlyst tok ikke Joan Nieuhof seg tid til å skrive bok. hans tre verker ble utarbeidet på grunnlag av hans nedtegnelser av broren Hendrik og utgitt av ham.
De 150 stikkene med kinesiske motiver var med på å gi fart til det såkalte chinoiserie i Europa. De inspirerte konstnere og arkitekter som Johann Bernhard Fischer von Erlach. Selve originalstikkene ble gjenfunnet først i 1984. De befant seg i en samling som hadde tilhørt antropologen Roland Bonaparte (1858–1924). Han hadde fortrinnsvis samlet på materiale med tema Madagaskar, men også Lappland og de amerikanske indianere.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 5. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 149547, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NMVW:s samlinger, oppført som (Uelsen 1618 - Madagascar 1672), NMVW-ID 70059, besøkt 28. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Blusse, L. & R. Falkenburg (1987) Johan Nieuwhofs beelden van een Chinareis, 1655–1657.
- Joan Nieuhof: Het Gezandtschap der Neêrlandtsche Oost-Indische Compagnie, aan den grooten Tartarischen Cham, den tegenwoordigen Keizer van China: Waarin de gedenkwaerdigste Geschiedenissen, die onder het reizen door de Sineesche landtschappen, Quantung, Kiangsi, Nanking, Xantung en Peking, en aan het Keizerlijke Hof te Peking, sedert den jaren 1655 tot 1657 zijn voorgevallen, op het bondigste verhandelt worden. Beneffens een Naukeurige Beschrijvinge der Sineesche Steden, Dorpen, Regeering, Weetenschappen, Hantwerken, Zeden, Godsdiensten, Gebouwen, Drachten, Schepen, Bergen, Gewassen, Dieren, etcetera en oorlogen tegen de Tartars. 5. Aufl., Amsterdam: Wolfgang, Waasberge, Boom, van Somerten, en Goethals, 1693. Digitalisat
- Johan Nieuhof: Zee- en Lant-Reise door verscheide Gewesten van Oostindien, behelzende veele zeldzaame en wonderlijke voorvallen en geschiedenissen. Beneffens een beschrijving van lantschappen, dieren, gewassen, draghten, zeden en godsdienst der inwoonders: E inzonderheit een wijtloopig verhael der Stad Batavia. Amsterdam: de Weduwe van Jacob van Meurs, 1682.
- Johan Nieuhof, Gedenkweerdige Brasiliaense Zee- en Lant-Reise und Zee- en Lant-Reize door verscheide Gewesten van Oostindien. Amsterdam: de Weduwe van Jacob van Meurs, 1682. Digitalisat
- (de) Friedrich Ratzel: «Neuhof, Johann». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 507–509.