Jito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Keiserinne Jitō
Tennō Temmu og Jitōs grav

Jitō (japansk: 持統天皇, Jitō-tennō, født år 645, død 12. januar 703 i Fujiwara-kyō) var Japans keiserinne mellom 686 og 697. Hun er den 41. keiser på den offisielle japanske keiserlisten, og den fjerde kvinnen på tronen. Flere kjente dikt tilskrives Jitō, blant annet en i nasjonalsamlingen Manyōshū. Jitō abdiserte i år 697 til fordel for sin sønnesønn, men forble en viktig makthaver bak kulissene.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var en datter av Tenji-tennō og giftet seg med Temmu, farens yngre bror og daværende kronprins.

Keiserinne[rediger | rediger kilde]

Etter Temmu-tennōs død overtok hun Tennōs keiserembede og videreførte ektemannens reformer. Hun residerte også fortsatt ektemannens palass, Kiyomiharapalasset, frem til hun i 694 flyttet hovedstaden fra Asuka-kyō til Fujiwara-kyō (i dag: Kashihara i prefekturet Nara).

Hun ble kjent for sin sterke karakter og store visdom.

Enkelte forskere formoder at billedet av solgudinnen Amaterasu i historiverkene Kojiki og Nihonshoki, hvis avfatning ble innledet på Jitōs tid, reflekterer denne tennōens utseende.[1]

Jitō hadde en sønn med Temmu, kalt Kusakabe. Prins Kusakabe ble Temmus kronprins, men han døde før han kunne bestige tronen. Karu no Miko, Kusakabes sønn, var bare barnet, slik at det ble Jitō som besteg tronen og innehqadde keiserverdigheten frem til barnebarnet var voksen. Han overtok som Mommu etter at bestemoren abdiserte den 17. august 697.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]