Jeg har her i pulten et hemmelig lukke

«Jeg har her i pulten et hemmelig lukke» er en sang med tittelen Pebersvendens Museum, laget av den danske dikter og komponist Erik Bøgh. Sangen er trykt i Bøghs Hundrede Viser, som kom ut på 1850 tallet og senere i hans svært populære Halvandet Hundrede Viser som kom ut i 1881.

Visa ble svært populær også i Norge og ble snart oppfattet som en folkevise. Den er trykt i en rekke norske sang- og visebøker rundt 1900. Den ble også sendt inn til Alf Prøysens visespalte i «Magasinet for alle» [1954-55]. Ved århundreskiftet ble visa også utgitt i skillingstrykk.

I melodisamlingen til Halvandet Hundrede Viser oppgir han at visen er diktet til en gammel opprinnelig tysk melodi.

Teksten

1.Jeg har her i pulten et hemmelig lukke,
der gjemmer så mangen en kostelig skatt,
det er en erindring fra hver av de smukke
elskverdige piker, som har meg forlatt.
Det er et slags skattkammer som du måske
kan have besynderlig godt av at se.

2.Det skrivetøy, som du min kjære venninne
Augusta meg sendte til julepresent,
det står meg så tydelig ennu i minne
jeg brukte det første og eneste gang.
Just selvsamme nyttårsdag svaret jeg skrev
på lille Augusta oppslagelsesbrev.

3.Det tørklede med de broderede kanter
den skjønne Marie en aften meg ga,
det rinner så ofte meg ennu i tanker
men nu er hun borte, ja stort var mitt tap.
Jeg tørrede først mine øyne derpå
da henne i løytnantens armer jeg så.

4.Se her er fra Anna en pakke med breve,
de brenner ennu i min hand som en glød,
der sverger hun på at for meg vil hun leve
ja meg vil hun elske i liv og i død.
Ja selvsamme løfte forleden jeg så
kun sto der en annens adresse der på.

5.Her er et portrett av den yndige Jette
se dog hvilken øyne, ja se hvilken munn,
det skjenktes meg av den yndige brunette
straks efter forlovelsens salige stund.
Det ligner grangivelig tvivel om I vil
grossereren har originalen dertil.

6.Her har jeg en lokk til erindring om Stine,
jeg klippet den selv av det mørkbrune hår,
hun rakte meg den med en truende mine
hvorfor at hun truede nu jeg forstår.
Thi hvis hennes elskere alle en tok
de mørkebrune lokker ei lenger forslo.

7.Se her er en pakke med lignende saker
fra Dina og Stina og Fina med fler,
jeg har vel grunn til å klage og sørge
dog klager jeg ikke som I nu vel ser.
Men jeg som bestandig var pikenes venn
dog nu tar det tid før jeg tror dem igjen.