Jeanne Louise Henriette Campan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jeanne Louise Henriette Campan
Jeanne Louise Henriette Campan.jpg
FødtHenriette Genet
6. okt. 1752[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
ParisRediger på Wikidata
Død16. mars 1822[2]Rediger på Wikidata (69 år)
Mantes-la-JolieRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Hoffdame, lærer, skribent[5]Rediger på Wikidata
Embete
Far Edme-Jacques GenetRediger på Wikidata
Søsken Edmond-Charles Genêt, Adelaide Henriette GenêtRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière Duhamel[6]Rediger på Wikidata

Jeanne Campan née Genest (1752-1822), malt av Louise Rose Julie Duvidal de Montferrier (1798-1865), tidlig 1800-tall, musée national du Château de Versailles.

Jeanne-Louise-Henriette Campan, født Genest (født 6. oktober 1752 i Paris, død 16. mars 1822 i Mantes-la-Jolie) var en fransk hoffdame, memoarforfatter og pedagog.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hennes far, Edme-Jacques Genet, som var en fattig sekretær og tolk i utenriksdepartementet, gav henne en fin utdannelse.[trenger referanse] I alder av femten år kunne kun flytende engelsk og italiensk.[trenger referanse]

Hoffdame, forfatter[rediger | rediger kilde]

I 1768 sikret dette henne utnevnelse til oppleser for Ludvig XVs døtre, de såkalte mesdames Adélaïde, Victoire og Sophie, og i 1770 som hoffdame for Marie-Antoinette. Hun ble svært populær ved hoffet,[trenger referanse] ble i 1786 første hoffdame og fulgte Marie Antoinette fram til stormingen av Tuileriene i 1792, da også hennes eget hjem ble angrepet, plyndret og brent.

Hun giftet seg i 1774 med Pierre Dominique François Berthollet, kalt Campan, sønnen til en sekretær ved det kongelige råd, men ekteskapet var ulykkelig og paret ble separert i 1790.[trenger referanse]

Hun levde i skjul på landsbygden 1792-94. Etter Robespierres fall vendte hun tilbake til Paris og grunnla for å finansiere sitt livsopphold en skole i Saint-Germain-en-Laye, der blant annet Napoleons stedatter Hortense de Beauharnais og datteren til den amerikanske sendemann James Monroe fikk sin skolegang. Napoleon I, som beundret hennes metode,[trenger referanse] utnevnte henne til forstander for Æreslegionens oppfostringsanstalt for offisersdøtre i Ècouen (1807). Hun tapte dette vervet i 1814 og trakk seg siden tilbake til Mantes, skandalisert for sitt samarbeid med Napoleon.[trenger referanse]

Posthume utgivelser[rediger | rediger kilde]

I 1823 utkom hennes memoarer, Mémoires sur la vie privée de Marie-Antoinette, suivis de souvenirs et anecdotes historiques sur les règnes de Louis XIV, de Louis XV et de Louis XVI, som gav et grundig innblikk i den franske adels liv før den franske revolusjon, og i særdeleshet kastet lys over Halsbåndsprosessen.[trenger referanse] Det ble også offentliggjort anekdoter fra hofflivet, portretter av europeiske personligheter (deriblant Aleksander I av Russland, Robespierre og Napoleon); og hennes brevveksling med dronning Hortense.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FemBio, oppført som Jeanne-Louise-Henriette Campan, FemBio-ID 5050, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Jeanne-Louise-Henriette Campan, SNAC Ark-ID w6rx9gzq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]