Jean Beyer
| Jean Beyer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. apr. 1914[1][2] Gent[3] | ||
| Død | 22. feb. 2002[1] (87 år) Drongen[4] | ||
| Beskjeftigelse | Professor | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
Jean Beyer (født 26. april 1914 i Gent i Belgia, død 22. februar 2002 i Drongen) var en belgisk katolsk prest tilhørende jesuittordenen, og en internasjonalt kjent kirkerettsekspert.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Jean Beyer trådte inn i jesuittordenen i 1932. Han studerte filosofi og teologi i Gent, Eeghenoven og Leuven. I 1938 mottok han lisensiatsgrad i filosofi, og i 1949 i teologi.[trenger referanse]
Han ble presteviet i 1944. Fra 1944 til 1947 studerte han kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana i Roma, der han fikk lisensiatsgraden og begynte på sitt doktorarbeidet. Frem til 1959 underviste Beyer i moralteologi ved det katolske universitet i Leuven og deretter underviste han i kirkerett i Heverlee.[trenger referanse]
I 1961 mottok han doktorgraden, og umiddelbart etter begynte han sin undervisningsvirksomhet ved Gregoriana. Der virket han som professor i faget helt til 1984. Ved siden av dette var han rådgiver for en rekke avdelinger i den romerske kurie. Han var for eksempel siden 1969 rådgiver ved forberedelsen av den nye katolske kirkerett for den latinske kirke (som trådte i kraft i 1987), og etter at dette forberedelsesarbeidet var avsluttet ble han fra 1984 til 1996 med i det pavelige råd for tolkningen av lovtekster.[trenger referanse]
Ved sine kirkerettslig publikasjoner på flere felter og ikke minst innen ordensretten og om sekulærinstitutter har han vært med på å prege den katolske kirkerett.[trenger referanse]
Skrifter i utvalg[rediger | rediger kilde]
- Les instituts séculiers, Brugge 1954; "Demandatio" potestatis ordinis - Conamen interpretationis canonis 210, in: PerRMCL 48 (1959), 229–266
- Die kirchlichen Urkunden für die Weltgemeinschaften - Instituta saecularia, Einsiedeln 1963
- The Role of the Priest in the Secular Institute, i: The Jurist 23 (1963), 80–105
- La consécration à Dieu dans les instituts séculiers, Roma 1964; Als Laie Gott geweiht - Theologisches und Kirchenrechtliches zu den Weltgemeinschaften, Einsiedeln 1964
- Decretum "Perfectae caritatis" Concilii Vaticani II, Roma 1966; De statu vitae professione consiliorum evangelicorum consecrate, Roma 1966
- Secular Institutes - A New Form of Apostolic Life, i: The Jurist 29 (1969), 157–173
- L consécration à Dieu dans les instituts séculiers, Roma 1964
- De vita per consilia evangelica consecrata, Roma 1969
- De Instructione "Renovationis causam" - Commentarius, i: PerRMCL 59 (1970), 21–74
- Das neue Ordensrecht - Ein schöpferischer, aufgeschlossener Entwurf, i: Concilium 10 (1974), 507–513
- De capitulis cathedralibus servandis vel suppimendis, i: PerRMCL 63 (1974), 477–487
- De institutorum vitae consecratae novo iure, i: PerRMCL 63 (1974), 145–168, 179–222 og 64 (1975), 363–392, 533–588
- Verso un nuovo diritto degli istituti di vita consacrata, Milano 1976
- De institutorum vitae consecratae novo iure, i: PerRMCL 65 (1976), 13–57, 243–296
- Ad documentum "Notae directivae pro mutuis relationibus inter Episcopos et Religiosos in Ecclesia" adnotationes, i: PerRMCL 68 (1979), 563–611
- De diaconatu animadversiones, i: PerRMCL 69 (1980), 441–460
- La "communio" comme critère des droits fondamenteux, i: Eugenio Corecco / Nikolaus Herzog / Angelo Scola (utg.), Die Grundrechte des Christen in Kirche und Gesellschaft - Akten des IV. Internationalen Kongresses für Kirchenrecht (Freiburg [Schweiz] 6.–11.X.1980), Freiburg im Breisgau 1981, 79–96
- Summi Pastoris Ioannis Pauli II recens de iure ecclesiali et iuribus fundamentalibus magisterium, i: PerRMCL 70 (1981), 13–39
- Le deuxième projet de droit pour la vie consacrée, i: Studia canonica 15 (1981), 87–129
- De natura potestatis regiminis seu iurisdictionis recte in Codice renovato enuntianda, i: PerRMCL 71 (1982), 93–145
- Religious in the New Code and their Place in the Local Church, i: Studia canonica 17 (1983), 171–183
- Constitutio Apostolica "Sacrae disciplinae leges" Codicis renovati promulgatio, i: PerRMCL 72 (1983), 181–204
- Dal Concilio al Codice - Il nuovo Codice e le istanze del Concilio Vaticano II, Bologna 1984
- Subsidiaritätsprinzip - auch für das Recht der Kirche?, i: Josef Pfammatter (utg.), Die Kirche und ihr Recht (= Theologische Berichte, 15), Zürich 1986, 113–137
- Die Vollmacht in der Kirche, i: Klaus Lüdicke / Hans Paarhammer / Dieter A. Binder (utg.), Recht im Dienste des Menschen - Eine Festgabe für Hugo Schwendenwein zum 60. Geburtstag, Graz 1986, 287–298
- Comunione ecclesiale e strutture di responsabilità - Dal Vaticano II al nuovo Codice di Diritto Canonico (med Giorgio Feliciani und Hubert Mülle), Rom 1990
- Aufbau einer Rechtstheologie - Eine rechtstheologische Meditation, i: Horst Folkers (utg.), Zugänge zum "Recht der Gnade" - Studien zu Kirchenrecht und Theologie II (= Texte und Materialien der Forschungsstätte der Evangelischen Studiengemeinschaft, Reihe A, 33), Heidelberg 1990, 131–148
- De Synodi Episcoporum natura melius determinanda, i: PerRMCL 84 (1995), 609–626
- "Apostolos suos" - Motu proprio di Giovanni Paolo II sull'attività collegiale dei vescovi di rito latino, i: Quaderni di diritto ecclesiale 12 (1999), 394–400.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, ODIS ID PS_89149[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 20. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Wolfgang F. Rothe: «Jean Beyer» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 27, Nordhausen 2007, ISBN 978-3-88309-393-2, sp. 99–102.