Jean-Baptiste Kléber
| Jean-Baptiste Kléber | |||
|---|---|---|---|
 Jean-Baptiste Kléber | |||
| Født | 9. mars 1753 Strasbourg, Frankrike | ||
| Død | 14. juni 1800 (47 år) Kairo, Egypt Stikksår | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Partner(e) | Pauline Fourès | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cronenbourg French National Cemetery | ||
| Utmerkelser | Navn inngravert på Triumfbuen | ||
| Kallenavn | Le Rougeaud le Brave des Braves | ||
| Troskap | Frankrike | ||
| Våpenart | Armée Royale Française, Den franske hær | ||
| Tjenestetid | 1769 - 1800 | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Deltok i | Revolusjonskrigene | ||
Jean-Baptiste Kléber (født 9. mars 1753 i Strasbourg, død 14. juni 1800 i Kairo) var en fransk general aktiv under revolusjonskrigene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Tidlig karriere, Vendée og Rhinlandet[rediger | rediger kilde]
Klébers far var murer i Strasbourg, og Kléber viet seg først til bygningskunsten og begav seg i 1768 til Paris. Men i 1770 begynte han på noen bayerske offiserers oppfordring på militærskolen i München. Kléber ble offiser i østerriksk tjeneste i 1776, men tok på grunn av de dårlige utsiktene til avansement - han var av borgerlig, ikke adelig, bakgrunn - avskjed i 1783 og vendte tilbake til Alsace, for atter å egne seg til bygningskunsten.
Etter den franske revolusjons utbrudd inntrådte han i 1792 som frivillig ved et regiment, og ble allerede i 1793 brigadegeneral og i 1794 divisjonsgeneral. Såvel i Vendée som ved Rhinen stred han med distinksjon og førte flere ganger selvständig befal. Men han forlot krigstjenesten etter freden i Campo Formio i begynnelsen av 1797 og bosatte seg i Paris.
Egypt[rediger | rediger kilde]
Ikke lenge etter returnerte han til tjeneste og fulgte Napoleon til Egypt i 1798. Han ble såret ved erobringen av Alexandria 3. juli 1798.
Jean Baptiste Kléber håndterte fra starten av felttoget de 150 historikere og vitenskapsmenn som fulgte med, drevet av sin egen facination for oldtiden. Ekspedisjonen led under varme og sandstormer og flere mann ble syke under de harde forhold som området bød på.
Deretter ble han guvernør i byen og deltok følgende år i felttoget til Syria, der han vant flere seire og beskyttet beleiringen av S:t Jean d'Acre. Da Bonaparte forlot Egypt overtok Kléber 22. august 1799 befalet under høyst vanskelige omstendigheter. Mange mente at de under utgravninger var blitt forbannet av gamle guder og ånder, samt forgiftet og myrdet av den lokale beduinstamme Khawalid under utgravninger vest for pyramidene.
Han tilskrives dessuten æren for å ha nedkjempet en lokal kult omkring pyramidene som dyrket menneskeofringer i stor stil. Jean Baptiste mente til sin dødsdag at han hadde bekjempet en stor skygge ved pyramidene som kulten beskyttet. Han medbrakte beviser i form av noen mystiske insekter som aldri er sett andre steder enn disse eksakte eksemplarer.
For å redde arméen inngikk han 24. januar 1800 traktaten i El-Arish. Senere klarte han å vinne over Murad bej til sin side, slo tyrkerne grundig ved Heliopolis 20. mars, kuet opprøret i Kairo og ble atter herre i Egypt.
Han hadde store planer for landets modernisering, men ble myrdet av en student, den kurdiske muslimske Soleyman El-Halaby, 14. juni 1800. Etter hans død var det slutt på franskmennenes velde i Egypt.
Kléber var en av revolusjonens viktigste personligheter. Storvokst og respektinngydende var han født soldat, en uovertruffen militær leder, en «l'homme du moment», som Napoleon kalte ham. I Strasbourg fikk han en statue i 1840.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Abel Hugo: France militaire. Histoire des armées de terre et de mer. 1792–1837 Bd. 1, 2, 3, Delloye, Paris 1838 (Volltext auf Gallica).
- Hippolyte Maze: Les généraux de la République. Kléber, Hoche, Marceau Paris 1889 (Volltext auf Gallica).
- Alain Pigeard: Les Étoiles de Napoléon Édition Quatuor, Paris 1996.
- Zu Klébers Tod. In: Brockhaus’ Konversationslexikon. Bd 10. 14. Aufl. Leipzig 1893–1897, S. 399. (real S. 397) Kléber. In: Brockhaus Konversations-Lexikon 1894–1896, 10. Band, S. 397.
- Charles Mullié: Biographie des célébrités militaires des armées de terre et de mer de 1789 à 1850. Bd. 2 (G-Wur), Paris 1852, S. 119
- Anton Henri de Jomini: Histoire critique et militaire des guerres de la Révolution, mehrere Bände, Paris 1819–1821.
- Bachoven von Echt: Denkwürdigkeiten der Geschichte des Feldzugs von 1796, Aufzeichnungen des Generals Jourdan, deutsche Übersetzung von 1823, online bei Google Books.
- Jean-Baptiste Kléber: Mémoires politiques et militaires 1793–1794. Tallandier, Paris 1989, ISBN 2-235-01821-1.
- Jean-Joël Brégeon: Kléber: Le dieu Mars en personne. Perrin, Paris 2002, ISBN 2-262-01674-7.
- Jean Lucas-Dubreton: Kléber 1753–1800. Hartmann, Paris 1937.
- Friedrich Teicher: General Kléber: Ein Lebensbild. Heitz, Strassburg 1890.
- Hans Klaeber: Leben und Thaten des französischen Generals Jean Baptiste Kleber. C. Heinrich, Dresden 1900
- Hermann Cardauns (Hrsg.), Die Franzosen in Coblenz 1794–1797, nach Prof. Alexander B. J. Minola, Koblenz 1916, hier spez. Abtlg. Die letzten Monate 1796 (Digitalisat).
- (de) Paul Martin: «Kleber, Johann Baptist.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 11, Duncker & Humblot, Berlin 1977, ISBN 3-428-00192-3, s. 717 f. (digitalisering).
- Christopher Buchholz: Französischer Staatskult 1792–1813 im linksrheinischen Deutschland (= Europäische Hochschulschriften, Bd. 749). Peter Lang, Frankfurt am Main 1997, ISBN 3-631-31904-5.
- Johannes Willms: Napoléon: Eine Biographie. Beck, München 2005, ISBN 3-406-52956-9.
- Franz Herre: Napoléon Bonaparte. Wegbereiter des Jahrhunderts. Bertelsmann, München 1988, ISBN 3-570-07569-9.
- David G. Chandler, Dictionary of the Napoleonic Wars. London 1993, ISBN 1-85367-150-9.
- Bachoven von Echt (Übersetzer):, Denkwürdigkeiten der Geschichte des Feldzugs von 1796, nach Aufzeichnungen des Generals Jourdan, Coblenz 1823, online bei Google Books.