Jean-Baptiste Girard
| Jean-Baptiste Girard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1680[1][2][3][4] Dole[1] | ||
| Død | 4. juli 1733[5] Dole | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Jean-Baptiste Girard (født 1680 i Dole i Frankrike, død 4. juli 1733 samme sted) var en fransk jesuittpater. Han ble kjent i hele Europa i 1730-årene på grunn av beskyldninger mot ham om seksuelt misbruk, og ble brennemerket som selve innbegrepet på den korrupte geistlige.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Girard trådte i 1696 inn i jesuittordenen, og ble presteviet i 1707. Etter opphold i Gray, Pontarlier og Aix-en-Provence kom han i 1728 til Toulon, der han utøvde oppgaver som skriftefar.
Etter at det først fremkom beskyldninger mot ham om korrupsjon, ble et i 1731 startet en rettsprosess mot ham, hvorunder han ble anklaget for å ha forført Marie-Catherine Cadière i skriftemålet til kjønnslig omgang og senere ha ansporet til abort.[trenger referanse] Det ble ført vitnemål fra andre som hadde skriftet for ham, men han ble frikjent den 10. oktober 1731 i Toulon. Han måtte imidlertid vende tilbake til sin fødeby. Der døde han to år etter.
Rettsprosessen ble næring for den pågående konflikt mellom jesuitter og jansenister, som den gang var svært heftig og ble ansett som å berører selve forståelsen av katolisismen.[trenger referanse] Striden om pater Girards skyld eller uskyld engasjerte ikke bare i Frankrike, men fant interesse langt utover landets grenser.[trenger referanse] Mange sanger, dikt og stridsskrifter ble skrevet, og striden stod i sammenheng med den generelle strid om kirkens rolle i samfunnslivet.[trenger referanse]
Saken ble i årevis gjenstand for oppmerksomhet, og den inspirerte til litteratur. Voltaire beskjeftiget seg med den, og dessuten var den bakgtrunn for den pornografiske romanen Thérèse philosophe, som var et av de mest solgte libertinske verker på 1700-tallet.[trenger referanse] I anagrams form ble personene Girard og Cadière skildret. Den jesuittfiendlige polemikk på 1800-tallet fremholdt Girard som selve innbegrepet på den korrupte geistlige.[trenger referanse]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118837443, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, NUKAT autoritetspost n2019203164[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliographie annuelle de l'histoire de France, BHF author ID 000003353, oppført som Jean-Baptiste Girard[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, oppført som Jean Baptiste Girard, VcBA-ID 495/128756[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 17024058t[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Dictionnaire d'Histoire et de Géographie Ecclésiastique),
- Johann Hoefer, Nouvelle Biographie universelle, Paris, Firmin Didot, t. 20, 1854,
- Stéphane Lamotte, Un fait divers à l'épreuve du temps : l'affaire Girard-Cadière, de 1728 à nos jours, thèse d'histoire, doctorat soutenu à Montpellier III en décembre 2011.
- Michaud, Bibliographie universelle ancienne et moderne, Paris, Firmin Didot, t. 16, 1862,
- A. Jacques Parès, Le Procès Girard-Cadière (Toulon-Aix…1731), Marseille, 1928,
- Michel Vovelle, « Du temps de la peste à l'ère des Lumières », dans Histoire de Toulon, (M. Agulhon dir.), Privat, 1990.