Jass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fargene i en Jass-kortstokk
Schellen Rosen Schilten Eicheln

Jass er et populært kortspill i Sveits og de nærliggende områdene, som Liechtenstein, Vorarlberg (Østerrike) og Bolzano-Bozen (Italia).[1]

Jass spilles med en egen kortstokk bestående av 36 kort (A, K, Q, J, 10, 9, 8, 7, 6 i fire farger); det kan også spilles med en vanlig kortstokk der man fjerner kortene 2–5 i hver farge. I en sveitsisk jassestokk er fargene: Schellen (bjeller), Schilten (skilt/skjold), Rosen (roser) og Eichel (eikenøtter). Kortene A–10 kalles As/Sau (ess), König (konge), Ober (over), Unter (under) og Fane (fane).

Flere utgaver av spillet finnes, men det vanligste er fire spillere, der to og to spiller på lag, og sitter overfor hverandre (som i bridge). Poenget med spillet er å ta flest mulig stikk, og å ta flest mulig poenggivende kort, kortene A–10, samt 9 i trumffargen.

Etter at kortene er delt ut, og før en runde begynner, har man mulighet til å annonsere hvilke kort man har, ettersom visse kortkombinasjoner gir flere poeng. Dette inkluderer: tre kort i rekkefølge i samme farge: 20 poeng; fire kort i rekkefølge i samme farge: 50 poeng; fire kort med samme verdi: 100 poeng; fem kort i rekkefølge i samme farge: 100 poeng; seks kort i rekkefølge i samme farge: 150 poeng; syv kort i rekkefølge i samme farge: 200 poeng; åtte kort i rekkefølge, i samme farge: 250 poeng; alle ni kort av samme farge: 300 poeng; de fire nierne: 150 poeng; de fire Unterne: 250 poeng.

En runde begynner ved at man de fire spillerne byr hvor mange stikk de tror de har mulighet til å ta, dersom de får velge trumffargen. Budrunden slutter når ingen av de fire spillerne lengre er villige til å overby det forrige budet, og den med det høyeste budet annonserer så hvilken farge som skal trumf denne runden. Spilleren som har schellen seks, spiller så dette kortet og første runde har begynt. De andre spillerne følge den fargen som den første spilleren har spilt, dvs. at første runde må man spille schellen. Bare dersom man ikke har noen kort av den fargen som allerede har blitt spilt, kan man spille et kort av en annen farge, dette inkluderer trumffargen. For det laget som ikke har valgt trumf, kan det derfor lønne seg å starte spillet med å spille de andre fargene, i påvente av at det laget som fikk velge trumf ikke har gode kort i denne fargen. For det laget som valgte trumffargen, kan det lønne seg å starte spillet med et par runder der man bare spiller trumfkort, slik at det andre laget mister sine trumfkort, og ikke kan trumfe stikk senere i spillet. Den som legger det høyeste kortet i rundens farge, eller trumfer det, tar stikket. Verdi er i stigende rekkefølge: 6–10, så Unter, Ober, König, As. I trumffargen, slår ni As, men blir selv slått av trumffargens Unter.

Runden er ferdig når alle kortene er blitt spilt. Man teller da opp de poengene man har fått: Laget som har tatt rundens siste stikk får fem poeng, hver fane tatt gir 10 poeng, hver Unter tatt gir 2 poeng, hver Ober 3 poeng, hver König 4 poeng og hver As 11 poeng. Unter i trumffargen gir 21 og ni i trumffargen 14. Dersom et lag klarte å ta alle ni stikkene, får de en bonus på 100 poeng. Det er også vanlig å straffe det laget som valgte trumf ved å ta fra dem en del poeng, dersom de ikke klarte å ta det antallet stikk de bød for å velge trumf. Det laget som først får 1000 poeng har funnet spillet.

Gjennom sommeren viser den sveitsiske kanalen SF 1 hver torsdag Donnschtig-Jass, et program der seere kan ringe inn og delta i et parti jass.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Parlett, David (1990). The Oxford guide to card games. Oxford [England]. ISBN 0-19-214165-1. OCLC 20852782.