Japansk mytologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tamakatzura Tamatori

Japansk mytologi er et trossystem som omfavner shintoistiske og buddhistiske tradisjoner foruten jordbruksbasert folketro. Den japanske gudeverden er meget kompleks og har tallrike, kanskje opptil 8000 guder og ånder (kamier). Til tross for innflytelse fra oldtidens Kina er det meste av den japanske mytologien unik grunnet landets lange isolasjon fra omverden.

Hovedstrømmen av japanske myter, slik de anerkjent i dag, er basert på Kojiki, Nihonshoki og en del utfyllende bøker. Kojiki eller «Opptegnelser av gamle ting» er den eldste kjente bok om myter, legender og historie i Japan. Shintoshu forklarer opprinnelsen til japanske ånder fra et buddhistisk perspektiv mens Hotsuma Tsutae-opptegnelsene er en vesentlig annerledes versjon av mytologien. Et særlig trekk ved japansk mytologi er at den forklarer opprinnelsen til den keiserlige familie og gir den gudsstatus. Det japanske ordet for Keiser av Japan, tennō (天皇), betyr «himmelske hersker» (tegnet 天 betyr «himmel»).

De første guder[rediger | rediger kilde]

«Izanagi and Izanami», illustrasjon av Kobayashi Eitaku, ca. 1885.

De første gudene fremmet to guddommelige vesener til eksistens, Izanagi no Mikoto «Opphøyd hann») og Izanami no Mikoto («Opphøyd hunn»)[1] og utstyrte dem med opprettelsen av det første landet. For å hjelpe dem med å herske over dette landet ble Izanagi og Izanami gitt en naginata (tradisjonelt japansk langsverd) dekorert med juveler, kalt for Amanonuboko («Himmelske juvelsverdet»). De to guddommene gikk deretter til broen mellom himmelen og jorden, Amenoukihashi («Den flytende himmelbroen») og virvlet opp sjøen med en hellebard. Da dråper av salt sjøvann falt fra hellebarden ble de dannet øya Onogoro («selv-dannende»). De gikk av himmelbroen og tok deres hjem på øya. Til sist ønsket de gifte seg da de hadde varme følelser for hverandre, og de bygde en søyle kalt Amenomihashira og om denne bygde de et palass kalt Yashirodono («den kvadratiske hallen som er 8 armer lang»). Izanagi og Izanami sirklet om søylen i motsatte retninger, og da de møttes på den andre siden hilste Izanami, den kvinnelige guddommen, først. Izanagi mente at det ikke var høvelig, men de ektet hverandre likevel. De fikk to barn, Hiruko («igle-barn») og Awashima («blek øy»), men de var meget deformert og er ikke betraktet som guder i deres opprinnelige form. Hiruko ble siden den japanske guden Ebisu.

Foreldrene var misfornøyd med deres ulykke, plasserte barna i en båt og lot dem seile sin egen sjø. Deretter lot ble de andre gudene sammenkalt slik at de kunne få høre hva de hadde gjort galt. De ble informert at det var Izanamis mangel på dannelse og oppførsel som var grunnen til disformeringen av barna: en kvinne skal aldri snakke først til en mann; den mannlige guden burde ha talt først i hilse på den andre.[2] Izanagi og Izanami gikk rundt søylen på nytt, og denne gangen da de møttes var Izanagi som talte først og deres samleie ble suksessfull.

Fra deres forening ble Ōyashima født, de åtte store øyene som Japan består av:

Merk at Hokkaidō, Kurilene og Okinawa ikke var en del av Japan i oldtiden.

Det guddommelige paret fødte ytterligere åtte barn som senere. Izanami døde derimot etter å ha født barnet Kagutsuchi (inkarnasjonen av ilden) eller Homusubi (den som forårsaker ild). Hun ble gravlagt på fjellet Hiba på grensen mellom de gamle provinsene Izumo og Hoki, i nærheten av dagens moderne Yasugi i Shimane prefekturet. I raseri drepte Izanagi barnet Kagutsuchi, men hans død førte til dannelsen av et dusin andre guddommer.

De gudene som ble født fra Izanagi og Izanami er symbolsk viktige aspekter av naturen og kulturen.

Legender[rediger | rediger kilde]

Den første keiser[rediger | rediger kilde]

Den første legendariske keiser av Japan er Iwarebiko, posthum også kalt keiser Jimmu[3](Oversettelse fra God til Keiser).[4] Han etablerte tronen i år 660 f.Kr. Hans herkomst er som følgende:

  • Izanagi ble født på egen vilje.
  • Amaterasu ble født fra det venstre øyet til Izanagi.
  • Oshihomimi ble født fra et utsmykking til Amaterasu.
  • Ninigi er sønn av Osihomimi og Akizushi.
  • Howori er en sønn av Ninigi og Sakuya.
  • Ugaya er en sønn av Howori og Toyotama.
  • Iwarebiko er en sønn av Ugaya og Tamayori.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Yang, Jeff, Dina Gan & Terry Hong (1997): Eastern Standard Time. Metro East Publications. s. 222.
  2. ^ Yang, 2005, s.222.
  3. ^ Fairchild, 1965, s. 94.
  4. ^ Metevelis, Peter (1983): «A Reference Guide to the Nihonshoki Myths», Asian Folklore Studies. Vol 52, No 2, s. 383–8.

Se også[rediger | rediger kilde]