Jan Jakob Maria de Groot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jan Jakob Maria de Groot
Jan Jakob Maria de Groot.jpg
Født18. februar 1854
Schiedam
Død24. september 1921 (67 år)
Berlin
Beskjeftigelse Språkforsker, historiker, universitetslærer
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
Språknederlandsk
Medlem avDet prøyssiske vitenskapsakademiet, Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen

Jan Jakob Maria de Groot (født 18. februar 1854 i Schiedam i Nederland, død 24. september 1921 i Grosslichterfelde) var en nederlandsk sinolog.

Han reiste rundt i Kina, var en tid tolk i Nederlandsk India og ble deretter professor i Leiden, men overflyttet i 1911 til det nye professoratet i kinesisk ved Berlins universitet.

Blant hans mange betydningsfulle arbeider kan nevnes Le code de Mahâyanâ en Chine (1893), Sectarianism and religions persecution in China (2 bd, 1903-04), Die Religionen der Chinesen (1906), Universismus (1918; på engelsk i 1912) og fremfor alt det store The Religions System of China (6 bd, 1892-1910).

Han preget begrepet kinesisk universisme, som han benyttet for de tre lærer (daoisme, konfucianisme og buddhisme) i Kina, sometter hans suyv var sammensmeltet til en enhetlig karakter (universisme).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edith Franke, Michael Pye: Religionen nebeneinander: Modelle religiöser Vielfalt in Ost- und Südostasien. LIT Verlag, Münster 2006. s. 17–19.