Jan Jakob Maria de Groot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
De Groot

Jan Jakob Maria de Groot (født 18. februar 1854 i Schiedam i Nederland, død 24. september 1921 i Grosslichterfelde) var en nederlandsk sinolog.

Han reiste rundt i Kina, var en tid tolk i Nederlandsk India og ble deretter professor i Leiden, men overflyttet i 1911 til det nye professoratet i kinesisk ved Berlins universitet.

Blant hans mange betydningsfulle arbeider kan nevnes Le code de Mahâyanâ en Chine (1893), Sectarianism and religions persecution in China (2 bd, 1903-04), Die Religionen der Chinesen (1906), Universismus (1918; på engelsk i 1912) og fremfor alt det store The Religions System of China (6 bd, 1892-1910).

Han preget begrepet kinesisk universisme, som han benyttet for de tre lærer (daoisme, konfucianisme og buddhisme) i Kina, sometter hans suyv var sammensmeltet til en enhetlig karakter (universisme).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Edith Franke, Michael Pye: Religionen nebeneinander: Modelle religiöser Vielfalt in Ost- und Südostasien. LIT Verlag, Münster 2006. s. 17–19.