Jakob Jóhannesson Smári

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jakob Jóhannesson Smári
Født1889Rediger på Wikidata
Død1972Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetIsland

Jakob Jóhannesson Smári (født 9. oktober 1889, død 10. august 1972)[1] var en islandsk poet, lingvist, litteraturviter og lærer. Han brukte ofte signaturen Jakob Jóh. Smári. Smári skrev i hovedsak på islandsk, men også dansk i perioder.

Smári var sønn av pastor Jóhannes L. L. Jóhannsson (1859-1929) og Steinunn Jakobsdóttir (d. 1919),[2] som eldst i en søskenflokk på sytten barn. Fra han var fem år bodde han i fosterhjem.[3] Han ble gjennom sin fostermor kjent med magistraten Björn Bjarnarson, som påvirket Smáris tidlige interesse for litteratur.[4]

Smáris farmor var søster av lyrikeren Rósa Guðmundsdóttir (1795-1855), forfatter av mange kjente islandske dikt og sanger fra 1800-tallet.[3]

Lærer og dikter[rediger | rediger kilde]

Smári tok mastergrad i nordiske studier i København i 1914.[1] Fra 1920 til 1936 var han seniorlærer ved Høgskolen i Reykjavík. Grunnet sykdom sa han så fra seg sin lærerstilling og konsentrerte seg utelukkende om å skrive.[5] Smári var en profilert skribent og debattant i islandske aviser, og i en årrekke fast litteraturkritiker i avisen Morgunbladid.[6] Han var også aktiv som islandsk oversetter, og oversatte skuespill av Henrik Ibsen og August Strindberg til islandsk, samt librettoer i operetter av bl.a. Strauss och Franz Lehár.[7] Dessuten oversatte han noen av forfatter Gunnar Gunnarssons (1889-1975) bøker fra dansk til islandsk,[8][9] samt noen av Søren Kierkegaards arbeider fra engelsk.[7] Han skrev også bøker om islandsk grammatikk og syntakst.[10]

Smári skal ha fortsatt å skrive for islandske aviser og tidsskrift frem til året før sin død i 1972, da han etter flere års sviktende helse ble nødt til å avslutte karrieren. I yngre voksne år virket han også i perioder som journalist og redaktør, deriblant for det dansk-norske tidsskriftet Litteraturen - Nordens kritiske revue (1918-1921).[11]

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

Smári er best kjent i dag for sin egen lyrikk. Han skrev og utga totalt fire diktsamlinger. Den første av samlingene, Kaldavermsl (Kald kjelde som ikke fryser), kom ut i 1920.[12] Diktdebuten mottok fin kritikk i det svensk-danske tidsskriftet Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri.[13]

Etter å ha sagt opp sin stilling som lektor, fulgte de tre påfølgende av Smáris diktsamlinger, Handan storms og strauma (Over stormer og strømmer, 1936), Undir sól að sjá (Ser mot solen, 1939) og Við djúpar lindir (Ved dype kilder, 1957).[14] De tre første diktsamlingene ble gjenutgitt i 1960.[15] I tillegg til sine diktsamlinger, skrev han dikt for tidsskrift og antologier, og utga i senere år også heftet Sonnettusveigur til Íslands (En sonettkrans til Island, 1960).[1] Smáris dikt skal ha hatt innflytelse på flere samtidige islandske lyrikere.[16]

Som dikter blir Smári ansett som representant for nyromantikken. Hans lyrikk kan sies å fremme et spiritualistisk livssyn, preget av historisk sans og innlevelse.[17] Et av hans best kjente verk, sonetten Þingvellir (1925),[18] finnes oversatt til norsk av lyrikeren Ivar Orgland i samlingen Islandske dikt fra vårt hundreår (1975).[1] Smári skrev også tekst til enkelte sanger,[19] og noen av hans dikt er blitt tolket og tilsatt musikk av islandske artister, bl.a. av visesangeren Sigurður Ólafsson (1916-1993).[20]

Islandsk radio sendte en dokumentar om Smáris liv høsten 1989, for å markere at det var 100 år siden hans fødsel. Et utvalg av hans artikler og essays ble gjenutgitt i bokform samme år.[21]

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Smári ble gift i 1910 med Helga Þorkelsdóttir (1884-1974),[22] som også skrev lyrikk og utga en novellesamling (1939). Paret fikk to barn.

Bibliografi (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Lyrikk[rediger | rediger kilde]

  • Kaldavermsl (1920)
  • Handan storms og strauma (1936)
  • Undir sól að sjá (1939)
  • Við djúpar lindir (1957)

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Ofar dagsins önn (1958) (Essay-samling)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Jakob Smári». Store norske leksikon (norsk). 29. september 2014. 
  2. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  3. ^ a b Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  4. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  5. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  6. ^ «Jakob Jóhannesson Smári». www.mbl.is. 
  7. ^ a b «TÍMARIT ÞJÓÐRÆKNISFÉLAGS ÍSLENDINGA - Jakob Jóh. Smári». Besøkt 14. september 2019. 
  8. ^ Google books - Fóstbræður: Saga frá Landnámsöld. Jakob Jóhansson Smári íslenzkaði
  9. ^ Goodreads.com - Dýrið með dýrðarljómann by Gunnar Gunnarsson, Jakob Jóh. Smári (Translator)
  10. ^ «Jakob Jóhannesson Smári». www.mbl.is. 
  11. ^ Morgenbladet. 15. juli 1918.
  12. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  13. ^ Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri (trykt utg.). 1927 Vol. 3.
  14. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  15. ^ https://timarit.is/page/4313576?iabr=on#page/n57/mode/2up
  16. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  17. ^ «Jakob Smári». Store norske leksikon (norsk). 29. september 2014. 
  18. ^ Þingvellir - BRAGI
  19. ^ https://secondhandsongs.com/work/250759/all
  20. ^ «Jakob Jóh. Smári». Discogs (engelsk). 
  21. ^ Bibliotek, Islands National og Universitets. «Timarit.is». timarit.is (dansk). 
  22. ^ https://skald.is/skaldatal/146-helga-th-smari