Jacob Miller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jacob Miller
Født4. mai 1952
Mandeville
Død23. mars 1980[1] (27 år)
Kingston
Beskjeftigelse Sanger, låtskriver
Nasjonalitet Jamaica

Jacob Miller (født 4. mai 1952, død 23. mars 1980) var en jamaicansk reggaeartist. Han er kjent for sin gode sangstemme og sine gode rytmer i låtene. Jacob Miller ble etterhvert vokalist i bandet Inner Circle, før han ble drept i en bilulykke 23. mars 1980.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Jacob Miller vokste opp i Kingston og pleide ofte å henge rundt studioene i barndommen. I 1968 fikk han sjansen for Clement Dodds Studio One på Jamaica. Han spilte inn tre sanger, bla «Love Is a Message». Men han fikk ingen videre kontrakt med platestudioet. En som derimot viste interesse for unge Jacob Miller var Augustus Pablo.

Miller innledet et samarbeid med den da velkjente Augustus Pablo og King Tubby. På første halvdel av 1970-tallet utga de flere singler sammen, bla «False Rasta» og «Who Say Jah no Dread», og Jacob Miller fikk et godt rykte i Kingstons store reggaemiljø. Så godt rykte at bandet Inner Circle henvendte seg til Jacob Miller med en forespørsel om å leie han som vokalist, noe han takket ja til.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Inner Circle var kjent for å spille amerikanske poplåter og for å eksprimentere med pop, soul, funk og disco. Gruppa besto da av Roger Lewis på gitar, Ian Lewis på Bass, Bernard «Touter» Harvey på keyboard og Rasheed McKenzie på trommer. Miller var leid inn som vikar for Inner Circle og fortsatte som soloartist ved siden av.

Inner Circle spilte for det meste Millers reggaelåter på denne tiden. Millers første hit med Inner Circle er en reggaeklassiker, «Tenement Yard», som raskt ble fulgt opp med «Tired fee lick Weed ina Bush». Begge låtene slo an på Jamaica og i England. Som soloartist utga Jacob Miller blant annet singlene «Iam a Natty» og «Forward Jah Jah Children». I 1978 kom Millers første soloalbum Dreada Draed, et album med budskap om kjærlighet og Rastafar-I. Samme år deltok Jacob Miller på One Love Peace Concert i Kingston, Jamaica. Han er kjent for å ha spredt et budskap om fred i KIngston på denne konserten, spesielt mellom rivaliserende gjenger.

I 1978 spilte Jacob Miller også en birolle i den jamaicanske spillefilmen Rockers. Det er et stort utvalg av profilerte jamaicanske musikere med i filmen, bla Gregory Isaacs, Burning Spear, Kiddus-I, Dillinger, Big Youth, Mighty Diomonds og Third World.

I mars 1980 dro Jacob Miller til Brasil sammen med sin venn Bob Marley og Chris Blackwell, grunnleggeren av plateselskapet Island Records, for å feire åpningen av Island Records studioer i Sør-Amerika. Rett etter hans hjemkomst til Kingston 23. mars 1980 ble den talentfulle reggaeartisten drept i en bilulykke 27 år gammel. Inner Circle var da i ferd med å spille inn et nytt album, Mixed up Moods med Miller som vokalist. Jacob Miller hadde også planlagt en turne i Amerika sammen med Inner Circle og Bob Marley og The Wailers samme år. Jacob Miller er onkelen til den jamaicansk-engelske reggaeartisten Maxi Priest.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Blant Jacob Millers største slagere var:

  • «Shaky Girl»
  • «Truth Has Come Again»
  • «Money»
  • «Dock Of The Bay»
  • «Forward Jah Jah Children»
  • «Roman Soldiers Of Babylon»
  • «None Shall Escape The Judgement»
  • «Curly Locks»
  • «Here I Am Baby»
  • «West Bound Train»
  • «Forward Ever»
  • «I Shall Be Released»
  • «Big Stripe»
  • «City Of The Weak Heart»
  • «Tenement Yard»
  • «Suzy Wong»
  • «Sinners»
  • «Healing of the Nation»
  • «I've Got the Handle»
  • «Tired Fe Lick Weed In A Bush»

Studioalbum[rediger | rediger kilde]

  • 1976: Tenement Yard (aka Dread Dread 1978)
  • 1978: Jacob „Killer“ Miller
  • 1978: Natty Christmas
  • 1979: Jacob Miller Meets Fatman Riddim Section
  • 1979: Wanted
  • 1980: I'm Just A Dread
  • 1980: Mixed Up Moods
  • 1992: Jacob Miller & Inner Circle & Augustus Pablo
  • 1992: Jake is jacon

Samlealbum[rediger | rediger kilde]

  • 1992: Who Say Jah No Dread
  • 1990: Killer Rides Again

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13928701r

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]