Jacob Gottfried Otto

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jacob Gottfried Otto
Født24. aug. 1859Rediger på Wikidata
Død1. juni 1888Rediger på Wikidata (28 år)
BeskjeftigelseLege, kjemiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo

Jacob Gottfried Otto (født 24. august 1859 i Sem (Tønsberg), død 1. juni 1888) var en norsk lege som forsket på blodet og diabetes.[1]

Han var sønn av marinekaptein Søren Gottfried Otto (1828–1914) av den sveitsiske Otto (slekt) og Andrea (Dea) Bull (1826–1866) av Bull sin Tønsberg-forgrening. Moren døde tidlig og gjennom farens andre ekteskap, ble Jacob halvbror til admiral Edgar Otto (1873–1952).

I 1879 gikk Jacob ut av den kjemisk-tekniske linje ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt, det som fra 1910 var Norges tekniske høgskole. Derpå reiste han til Christiania og tok examen artium i 1880 og examen philosophicum i 1881. Han var fra 1880 amanuensis i faget fysiologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet sitt fysiologiske laboratorium, som i 1875 hadde blitt etablert av Jacob Worm-Müller (1834–1889). Otto jobbet en god del med Worm-Müller[2] og kunne i 1884 innkassere H.K.H. Kronprinsens gullmedalje på avhandlingen. Fra 1885 var han universitetsstipendiat i fysiologisk kjemi og ble i 1887 dr.phil. på avhandlingen «Bidrag til Kundskap om Blodets Stofvexel».[3]

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]