Jaastadfela
Jaastadfela ble ifølge merkelapp i bunnen laget av lensmann Ole Jonsen Jaastad i Ullensvang i Hardanger, i 1651, og regnes som den første kjente hardingfela.[1]
Den har to understrenger, i motsetning til dagens moderne hardingfeler som vanligvis har fire eller fem understrenger. Fela er betydelig mindre enn moderne hardingfeler.
Fela har en ganske kraftig klang, og i rette hender skal den være god å spille på. Slåttene som spilles på slike gamle feler, krever en litt annerledes spilleteknikk enn det dagens slåtter krever.
Den oppbevares på Historisk Museum ved Universitetet i Bergen.
Form og størrelse[rediger | rediger kilde]
Jaastadfela er mindre og understrengene har mindre betydning enn i nyere feler.[2]
Kroppen på jaastadfela er 32,2 cm lang. Den er generelt litt kortere enn felene laget av Isak Botnen og hans sønn Trond Flatebø (de tidligst sikkert dokumentert felemakerne i Hardanger), men Isak laget feler så korte som 30,4 cm og feler rundt 32,2 til 32,5 cm. Jaastadfela er en god del smalere enn Isaks og Tronds feler. Jaaastadfela har et lokk som er vesentlig mer hvelvet (forhøyet midtparti) enn Isaks feler og noe mer hvelvet enn Tronds feler. De yngste av Tronds feler ligner mest på Jaastadfela. Samlet lengde er 53,7 cm. Den var opprinnelig lakket gul, senere har den blitt farget mørkebrun. Detaljene er dekorert med biter av horn, bein og perlemor slik at det dannes et tydelig geometrisk mønster av sorte og hvite ruter. Halsen avsluttes med et dyrehode.[1][3]
Datering[rediger | rediger kilde]
Datering av Jaastadfela har vært omdiskutert blant annet fordi den neste sikre dateringen av hardingfele er på 1700-tallet og Jaastad-fela har likhetstrekk med disse yngre variantene. Etiketten med årstallet 1651 har på grunn av skriftformen vært tolket som siste del av 1700-tallet. En hypotese er at årstallet er tilføyd i nyere tid. Sikker dokumentasjon om bruk av hardingfele finnes først ut på 1700-tallet.[4] En teori er at noen har stukket en penn gjennom lydhullet og tilføyd årstallet i nyere tid. Dersom fela ble laget på 1700-tallet kan opphavspersonen være Ole Jonsen Jaastad født 1758. Arne Bjørndal åpnet fela i 1942 og konkluderte da at merkelappen i bunnen var festet med samme type lim som opprinnelig ble brukt til å montere fela. Bjørndal mente at navn og årstall var skrevet med samme blekk og av samme person. Det er ikke overlevert muntlige opplysninger om Ola Jaastad, kjent som lensmannen "Ola med hatt", som felebygger.[3]
Ifølge Bjørn Aksdal kan dateringen likevel være korrekt og dersom Ole Jonsen Jaastad (1621-1694) drev felebygging i Ullensvang midt på 1600-tallet er det trolig at Isak Botnen kjente til dette. Noen eldre bevarte feleskrin (fra før 1667) er svært små og for små til mange av de bevarte felene etter Isak. Det eldste bevarte feleskrinet er fra Voss og merket med året 1512 og av treverket er fra 1400-tallet. Aksdal konkluderer med at det fantes små feler i Norge fra tidlig 1500-tall.[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Bjørn Aksdal (2005). «Isak-feler og Tronda-feler - felemakerne fra Botnen i Hardanger». Revitalisering av tradisjoner. Oslo: Norsk folkemusikklag.
- ^ Sandvik, Sverre (1983). Vi byggjer hardingfele: ei bok om felebygging med malar i naturleg storleik. Oslo: Tiden. ISBN 8210023578.
- ^ a b Bjørndal, Arne (1985). - og fela ho lét: norsk spelemannstradisjon. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200072622.
- ^ Thedens, Hans-Hinrich (red.) (2006). 1905-2005: nasjonal og lokal kultur. Oslo: Norsk folkemusikklag.