Jaan Poska

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jaan Poska
Virumaa Muuseumid RM F 1358 1, Jaan Poska.jpg
Født24. januar 1866[1][2]
Laiuse
Død7. mars 1920[1][2] (54 år)
Tallinn
Gravlagt Alexandre Nevski kirkegård
Søsken Paul Poska, Nikolai Poska
Barn
6 oppføringer
Xenia Poska, Vera Poska-Grünthal, Jaan Poska, Helene Poska-Niinemann, Jüri Poska, Tatjana Poska-Laaman
Utdannet ved Universitetet i Tartu
Beskjeftigelse Politiker, diplomat, advokat, ordfører
Parti Eesti Rahvaerakond
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet, Estland

Poska signerer Tartu-traktaten

Jaan Poska (født 12. januarjul./ 24. januar 1866greg. i Jõgeva vald, død 7. mars 1920 i Tallinn) var en estisk jurist og politiker. Han var ordfører i Tallinn og ble i 1918 Estlands første utenriksminister.

Poska tok i 1890 juridisk eksamen ved Universitetet i Tartu og arbeidet deretter som advokat i Tallinn. Han var i årene 1913 til 1917 ordfører i Tallinn. I april 1917 ble Poska guvernør i Det autonome guvernatet Estland. Etter at Maapäev, den estiske provinsforsamlingen, erklærte seg som landets øverste myndighet i november 1917, fulgte den estiske selvstendighetserklæringen 23. februar 1918. Poska ble 24. februar utnevnt til utenriksminister i Estlands første regjering og virket i denne stillingen for internasjonal anerkjennelse av Estland, blant annet ved å delta under fredsforhandlingene i Paris i 1919. Poska gikk i 1919 av som utenriksminister, men fortsatte å spille en sentral rolle i estisk utenrikspolitikk. Han ledet Estlands delegasjon under forhandlingene med Sovjet-Russland og undertegnet 2. februar 1920 på vegne av Estland fredsavtalen, den såkalte Tartu-traktaten, som innebar russisk anerkjennelse av Estlands selvstendighet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 6. mai 2014
  2. ^ a b Estonian biographical database, 9. okt. 2017, Jaan Poska, 2781

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]