J.J. Ofstad

J.J. Ofstad
Født		13. jan. 1879 Geitastrand
Død		20. juni 1963 (84 år)
Beskjeftigelse		Misjonær, skribent
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje i gull
J.J. Ofstad på Commons

Oddbjørn Snøfugl forteller i denne boken om misjonærene Ragna og Johan J. Ofstad som virket i India i 25 år, de første årene sammen med Santalmisjonens grunnlegger, Lars O. Skrefsrud.

Johan Johansen Ofstad (født 13. januar 1879, død 20. juni 1963), mest kjent som J.J. Ofstad, var en norsk misjonær som er kjent for sitt livslange virke for den norske Santalmisjon i India, både på misjonsmarken og senere hjemme i Norge. Ofstad var sammen med misjonæren Paul Olaf Bodding en nær medarbeider av Den norske Santalmisjons grunnleggere Lars Olsen Skrefsrud og Hans Petter Børresen. Ofstad spilte en nøkkelrolle i etablering av gutteskolen Kaerabani Santal High School, som ble åpnet 3. mars 1911. Ofstad tegnet byggene, var arbeidsleder og deltok selv aktivt i byggearbeidet. Byggingen av skolen var sentralt i misjonens anstrengelser for bringe Santal-urbefolkningen ut av fattigdom og kulturell marginalisering. Ofstad var lærer og styrer for skolen fra 1911 til 1926. Da ble Ofstad leder for Santalmisjonen i India. I 1928 flyttet ekteparet tilbake til Norge. Ofstad ble så generalsekretær for Santalmisjonen og emissær (reisende forkynner). Han skrev åtte bøker om sine opplevelser i India som ble solgt i store opplag.

Liv og arbeid

Johan J. Ofstad ble født på Geitastrand i Sør-Trøndelag, Norge. Han vokste opp på gården Åstan, som var kjent for sin tilknytning til Hans Nielsen Hauge-bevegelsen. Han var sønn av gårdbruker Johan Arntsen Ofstad og hustru Ellen (f. Almli).

Johan gikk amtsskolen i Børsa 1895/96 og lærerskolen på Levanger 1897–1900. Han var lærer i Rødøy kommune i Nordland 1900-1903. Han avtjente verneplikten i Mosjøen i 1902, og møtte der Ragna Elise Nielsen fra Oppigarden i Ømmervassbukta i Vefsn kommune. Hun var datter av gårdbruker Nils Pedersen Ømmervannsbukt og hustru Mikeline f. Pedersen.

Her fikk han sitt religiøse gjennombrudd, og møtte misjonsprest Karl Ludvig Reichelt, som fortalte at de behøvde en lærer i Santalistan. Denne nyheten fikk Ofstad til å skrive et brev til Pauss, som videresendte det til Skrefsrud. Dermed var kontakten skapt, og han ble senere antatt som misjonær i Santalmisjonen av Lars Skrefsrud.

Ofstad kom til India i desember 1903. Der jobbet han på gutteskolen Ebenezer i landsbyen Benagaria i Santalistan (Santal Parganas) i delstaten Bihar. Han underviste i begynnelsen i fagene sang og gymnastikk, men fikk i 1905 hovedansvaret for skolen. Ragna reiste til India i 1907, og de ble viet av Skrefsrud i Benagaria kirke 31. oktober 1907. Ragna var siden en viktig støtte for Johan gjennom livet.

Johan og Ragna Ofstad bodde på misjonsstasjonen i Karikador 1908–11, og Ofstad var styrer for gutteskolen Kaerabani Santal High School fra 1911 til 1926, da han ble leder for Santalmisjonen i India. I 1928 flyttet ekteparet tilbake til Norge.

Under et Norges-opphold ble Ofstad ordinert som misjonsprest i Kristiansand domkirke 4. september 1921 av biskop Bent Støylen.

Ofstad mottok 8. august 1925 Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats som misjonær.

Etter at Ofstad i 1928 kom tilbake til Norge, var han i åtte år (1930–38) generalsekretær for Santalmisjonen og ble en landskjent mann. I årene deretter utga han en rekke bøker om tiden i India. Etter den tid var han emissær og reiste landet rundt og holdt foredrag om misjonsarbeidet.

Familien bodde i Santalmisjonens hvilehjem «Udsigten» på Nordstrand i Oslo. Ragna og Johan J. Ofstad fikk ni barn. Yngste sønn, legen Ragnar Egil Ofstad, reiste ut til India i Santalmisjonens tjeneste i perioden 1959–1964 som misjonslege sammen med sin kone, sykepleier Kaja Ofstad og to barn. De fikk to barn til under oppholdet. De arbeidet først på sykehuset i spedalskekolonien i Saldoha og siden på misjonssykehuset i Mohulpahari.

Arkitekt, byggeleder og skolebestyrer

Ofstad var byggeleder for stasjonen i Kaerabani som ble etablert 3. mars 1911, og reiste en stor kirke og den nye skolen, Kaerabani Santal High School, som ble påbegynt februar 1914. Ofstad tegnet byggene, var arbeidsleder og deltok selv i byggearbeidet. Byggingen av skolen sto sentralt i misjonens anstrengelser for bringe Santal-urbefolkningen ut av fattigdom og kulturell marginalisering. Etter etableringen av et eget skriftspråk for santalene (ref. Bodding) kom turen for utdanning av lærere og undervisning i landbruk og helsestell. Ofstad var styrer av skolen i 15 år frem til 1926.

Skolen er fortsatt i drift som et sentralt utdanningstilbud for alle santaler i distriktet, både kristne og ikke-kristne. Skolen er et konkret bevis på at arven lever videre etter at Santalmisjonen trakk seg ut av India i 1997. På 100 årsjubiléet for skolen i 2011 lovpriste ansatte i delstats-administrasjonen i Jharkhand (tidligere del av Bihar) betydningen skolen hadde hatt for deres videre utdannelse og yrkeskarriere.

Samtid og historisk sammenheng; Hauge-bevegelsens betydning for misjonen

Ofstad kom til verden i Geitastrand, et lite samfunn i Orkdal i Sør-Trøndelag, som var kjent for sin tilknytning til Hans Nielsen Hauge-bevegelsen. Også kjent som Hauge-bevegelsen. Haugianere var en norsk, kristen lekmanns-bevegelse som ble grunnlagt av predikanten Hans Nielsen Hauge. Han besøkte Geitastrand i 1799 og det ble etablert et aktivt haugianer-miljø der.

Hans Nielsen Hauge og haugianerne er knyttet til utviklingen av det moderne Norge. Bevegelsen ble grunnlagt i 1796–1804, da Hauge drev omfattende aktivitet i store deler av landet. Han hadde da tilhengere i en rekke lokalsamfunn i mange deler av landet. Det var så å si bare bønder i vekkelsen. Etter 1850 gikk haugianerne opp i en stor lekmannsbevegelse i vekst. Flere misjonsforeninger sprang ut av haugianske vennesamfunn (kilde: Store norske leksikon).

Oppveksten til Ofstad på slutten av 1800-tallets Norge falt sammen med en periode med aktiv nasjonsbygging, hvor det skjedde en kulturell oppvåkning og vektlegging av norsk historie og identitet etter århundrer med dansk og svensk styre.

Ofstad tok høyere utdanning ved Lærerskolen i Levanger, noe som gjenspeiler den økende verdien av utdanning i Norge etter hvert som samfunnet gikk over fra et overveiende agrart samfunn til et mer mangfoldig i industri og tjenester. Han ble lærer og pastor, roller som ble høyt respektert i landlige samfunn. I 1900 hadde lærergjerningen ført ham til Nordland, en region kjent for sin utfordrende geografi og livskraften til kystsamfunnene. Etter en religiøs oppvåkning valgte Ofstad å vie sitt liv til misjonsgjerningen. Hans arbeid for Santalmisjonen synliggjør det sterke engasjement (kallet) som lå i den bredere kristne misjons-bevegelsen som var aktiv på denne tiden, spesielt i Asia.

Johans ekteskap med Ragna Elise Nilsen og deres ni barn gjenspeiler tidens typiske familiestruktur. I denne perioden opplevde Norge betydelig emigrasjon, spesielt til Nord-Amerika, men Johans liv forble forankret i hjemlandet selv i hans lange perioder som misjonær i India. Etter et ferieopphold i Norge i 1922 ble de 5 eldste barna værende igjen hos Ofstad sin søster i Oslo i en periode på 6 år, noe som på den tid ble sett på som en akseptabel «pris» å betale for å kunne nå ut med evangeliet i fjerne strøk.

Ofstad var gjennom sitt 84 år lange liv vitne til forvandlingen av Norge gjennom første halvdel av 1900-tallet, inkludert oppløsningen av unionen med Sverige i 1905, første verdenskrig, mellomkrigstiden, den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig, og gjenoppbyggingen etter krigen. Hans død i 1963 markerte slutten på et liv som spenner over betydelige historiske endringer, både nasjonalt og globalt.

Ettermæle

J.J. Ofstad var en kjent skikkelse. Mange fikk oppleve hans taler, har lest hans bøker eller blitt fortalt om foreldres eller andres møter med ham på hans mange foredragsturnéer.

Mange vil først og fremst minnes Ofstad som en fremragende taler på sine mange turneer rundt omkring i Norge. Der fortalte han om misjonsarbeidet i India. Hans kone Ragna bidro på sin måte, ofte med beretninger om kvinneskikkelser fra misjonsmarken.

Til hundreårsjubileet for gutteskolen i Kaerabani (2011) ble Ofstads sønn Egil Ofstad (da eneste gjenlevende av ni barn) invitert til å delta i markeringen. Han opplevde at hans far J.J. Ofstad fortsatt omtales som «Kora Sahib» som visstnok kan tolkes som «Den unge misjonæren» eller «Guttemisjonæren», delvis fordi Ofstad i begynnelsen var den yngste av misjonærene, eller også fordi han grunnla og drev gutteskolen i Kaerabani.^{[trenger referanse]}

På turen til India til hundreårsjubileet (2011) var det med barnebarn av Ofstad som i etterkant opprettet et minnefond for å støtte det arbeidet som Ragna og J.J. Ofstad var med å starte blant santalene i India. Fondet fikk navnet «Kora Sahibs Minnefond» etter det navnet som santalene brukte om Ofstad. Det første bidraget gikk til utvendig vedlikehold av skolebygget i Kaerabani.

Bibliografi

Ofstad skrev åtte bøker om livet i Santalistan:

• Billeder fra Santalistan (1916)
• En reise til Assam (1920)
• Fra Kaerabani gutteskole (1920)
• Dager og netter i India (1938)
• Sett og opplevd i India (1940)
• Mine venner i India (1941)
• Hedenskap og kristendom i India (1945)
• En norsk lærerinnes storverk i India (1949) om misjonær Anna Jensen

Minnebok utgitt året etter Ofstads død: Indiaminner (1964) Utvalg av Ofstads tekster, samlet og redigert av Johannes Gausdal.

Bøkene var populære og ble solgt i store opplag.

I tillegg skrev Ofstad et manuskript om misjonær Paul O. Bodding, men det ble ikke utgitt.

Litteratur om J. J. Ofstad

Oddbjørn Snøfugl: Dager og netter i India – Misjonær Johan J. Ofstad Snøfugl forlag 2019 ISBN 978-82-7083-573-7