Ivelandsveggen
| Ivelandsveggen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Norge | ||
 Ivelandsveggen 58°27′13″N 7°54′59″Ø | |||
Ivelandsveggen er en avsaget fjellknaus ved innkjøringen til kommunesenteret Birketveit i Iveland. Fjellknausen er et geologisk snitt som viser de mest typiske bergartene i Iveland og deres opptreden på en illustrerende måte.
Iveland kommune har en innholdsrik gruvehistorie og geologi og mineraler har blitt en viktig del av kulturen. Til å markere dette ble en del av en fjellside skåret av for å synliggjøre strukturen i fjellet. Mønsteret som ble eksponert har blitt kjent verden over blant geologer. Flere geologer og studenter har brukt denne blottleggingen til å studere geologien i Iveland-Evje området.
Geologien
[rediger | rediger kilde]På grunn av høy alder på fjellet i Sør-Norge er dets geologi kompleks og vanskelig å forklare i et språk som alle kan forstå.
Verden så nokså annerledes ut da Sør-Norge ble til for 1-2 milliarder år siden; alle kontinenter befant seg på en annen plass enn hvor de er nå. Og de holder seg aldri stille, de beveger seg hele tiden fram og tilbake, de kolliderer, skaper fjellkjeder, kontinenter blir delt opp osv. Hele prosessen med at kontinentene flytter rundt, kalles platetektonikk.
Norge befinner seg på et gammelt urkontinent som vi kaller Baltika og den befant seg mye mer sør enn nå. For om lag 1 milliard år siden kolliderte Baltika med to andre urkontinenter, nemlig Amazonas og Laurentia. På grunn av denne kollisjon ble det dannet en kjempefjellkjede, den sveconorvegiske fjellkjede, som strakk seg fra sør-vest Sverige, gjennom Norge, hele veien inn i nåværende Amerika.
For om lag 970 millioner år siden begynte disse kontinentene å skille lag igjen, og deretter ble Sør-Norge ikke lenger utsatt for flere kollisjoner. Sakte men sikkert begynte erosjon å slipe vekk meter etter meter med stein. Fjellene ble lavere og lavere. Flere kilometer med fjell ble slipt vegg.
Helt på slutten var det flere store istider som tok vekk enda mer av fjellet og slipte dem rundt til de fjellene som vi ser i dag.
Men mens fjellkjededannelsen foregikk, skjedde det selvsagt geologiske prosesser langt nede i fjellet. Alt av pre-eksisterende fjell ble utsatt for enorme krefter, og ble omdannet til det som kalles metamorfe bergarter eller omdannede bergarter. De ble til ulike typer gneis. Samtidig trengte store mengder smeltet stein (magma) seg inn i disse gneisene, og ga blant annet opphav til den store nikkelforekomsten på Mykleåsen på Evje: Flåt nikkelgruve.
Etter at de urkontinentene skilte lag, ble jordskorpen under Sør-Norge mye tynnere og ble nå mer og mer utsatt for varmen som steg opp fra mantelen. Stedvis ble fjellet så pass varmt, at det delvis smeltet og skilte ut magma. Dette smeltet stein som samlet seg i lommer og sprekker som sakte men sikkert kjølte ned og ble til de kvarts- og feltspatforekomster som senere skulle bli så viktig for gruvedriften. Geologer kaller disse forekomster pegmatitter.
Axel Müller (Müller et al 2016), en geolog ved Universitetet i Oslo, som har studert geologien i Sør-Norge, påstår at det her finnes et av de rikeste områder på jorda med slike pegmatitter. Det finnes flere tusen slike pegmatitter fordelt over Sør-Norge og det har vært gruvedrift i mange av dem.
Akademisk tvist
[rediger | rediger kilde]I akademiske kretser har det foregått en langvarig diskusjon om hvordan pegmatittene i Evje-Iveland område ble dannet.
Lenge var den dominerende forklaring at pegmatittene i Evje-Iveland område ble dannet av restsmelter av store granittiske intrusjoner. Når smeltet stein med granittisk sammensetning trenger seg inn i andre bergarter, og sakte begynner å størkne, da skiller de ut overskuddet av gasser, væsker og magma som det måtte være. Det utskilte materiale trenger seg inn i sidebergartene, samler seg i sprekker og lommer, for så å kjøle ned til pegmatitter. Det ble antatt at en stor granitt-monzonitt-intrusjon ved Høvringsvatnet var årsaken til dannelsen pegmatittene her.
En annen forklaring for dannelsen av pegmatitter var at på grunn av høy trykk og temperatur ble bestemte bergarter delvis smeltet. Dette smeltede materialet samlet seg i lommer eller sprekker, og størknet til pegmatitter.
Lenge ble det trodd at pegmatittene i Evje-Iveland område ble dannet på den første måten. Den engelske geologen Snook konkluderte i 2014, etter at han hadde studert Ivelandsveggen i detalj, at dette var så pass usannsynlig at bare den andre dannelsesmåten kunne være aktuell.[1] Müller (2017) har skrevet en egen avhandling om dette spørsmålet. Konklusjonen her er at et stort flertall av pegmatittene i Sør-Norge er dannet ved oppsmelting av andre bergarter. Kun i noen sjeldne tilfeller er de blitt dannet av granittiske restsmelter.[2]
Selve veggen
[rediger | rediger kilde]Snittet ble laget av en lang stålkabel impregnert med diamant, og er 25 meter lang og inntil 6 meter høy.
Snittet viser en kunstnerisk mønster av hvite ganger og årer som krysser mørk amfibolitt og båndgneis i alle retninger. Snittet viser de tre viktigste bergartene som finnes i Evje-Iveland området: svart-hvit båndgneis (1,5 milliard år gammel), massiv, mørk grønn amfibolitt (metagabbro) fra den Iveland-Gautestad mafiske intrusjon (1,3 milliard år gammel) og grovkornete granittiske pegmatitter (910 år gammel).
Bilde merket med «A» viser at amfibolitten er i oppløsning på grunn av høy temperatur og skiller ut smeltet stein. Når temperaturen går ned, størkner alt smeltet stein til pegmatitt.
Bilde «B» viser en detalj fra Ivelandsveggen som viser en sonert pegmatitt med skriftgranitt i veggsone, grovkornet mellom sone og kvartskjerne.
Observasjonen i feltet og geokjemiske kalkulasjoner gjort av Snook (2014) viser at pegmatittene ble dannet ved delvis oppsmelting av 15-30% av Iveland-Gautestad amfibolitter.[1]
Det blir antatt at varmen som var nødvendig for å smelte amfibolitten var resultatet av at jordskorpen i vår område ble tynnere, magma trengte seg inn i den nederste del av jordskorpen, og varmet den nok opp at amfibolitten begynte å smelte.
En mer omfattende forklaring finner man på engelsk i Müllers ekskursjonsguide til PEG2017 symposiet (2017).[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Snook, B. (2014). «Towards exploration tools for high purity quartz: An example from the South Norwegian Evje-Iveland pegmatite belt.» (pdf). PhD thesis. Camborne School of Mines, University of Exeter. UK. Besøkt 14. mars 2021.
- ^ Müller, A., Romer R.L. & Pedersen R.-B. (2017). «The Sveconorwegian Pegmatite Province – Thousands of pegmatites without parental granites» (pdf). Canadian Mineralogist. 2017, 55 (2), 283-315. Mineralogical Association of Canada. Besøkt 14. mars 2021.
- ^ Müller et. al. (2017). «NORWEGIAN PEGMATITES I: Tysfjord-Hamarøy, Evje-Iveland, Langesundsfjord» (pdf). Geological guides 2017-6. Norsk Geologisk Forening. ISBN 978-82-8347-020-8. Besøkt 14. mars 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Mineralkommunen Iveland Arkivert 23. januar 2021 hos Wayback Machine.