Italiensk Kyrenaika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Palazzo Littorio i Benghazi, bygd 1927. Tegnet av den italienske kolonialarkitekt Carlo Rossini i 1923.
Benghazis jernbanestasjon, 1930

Italiensk Kyrenaika var en italiensk besittelse i det som senere skulle bli Libya, mellom 1912 og 1934. Den inngikk i de italienske nord-afrikaterritorier som ble erobret fra Det osmanske rike i 1911.

Kyrenaika (1923-1931), med markering av effektiv italiensk kontroll etter år

Historikk[rediger | rediger kilde]

Italiensk Kyrenaika ble til i 1912, da det likesom italiensk Tripolitania ble likestilte besittelser innen Italiensk Nordafrika. I 1934 ble Italiensk Kyrenaika del av Italiensk Libya.

Under 1920-årene kjempet italienske kolonialstyrker mot lokale opprørere i Kyrenaika. I 1931 ble opptørslederen Omar Mukhtar fanget og henrettet.

I Kyrenaika bodde ved 1930-årenes avslutning over 20.000 italienske bosettere, for det meste langs kysten. Dette gav en sterk økonomisk utvikling mot slutten av åerioden. For italienske bosettene ble det i 1938 grunnlagt småbyene Baracca, Maddalena, Oberdan, D'Annunzio og Battisti, og i 1939 Mameli og Filzi. For familiene til styrkene knyttet til to italiensk-libyske divisjoner Sibelle og Pescatori ble garnisonsbyene Gedida-Nuova, Nahida-Risorta, Zahra-Fiorita og el-Fager-Alba bygd.[1].

Under særlig 1930-årene ble infrastrukturen utbygd; med en kystvei mellom Tripoli og Benghazi, jernbanene Benghazi-Barce og Benghazi-Soluch, og Benghazis havn.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hellen Chapin Metz: Libya: A Country Study. Washington: GPO for the Library of Congress, 1987.
  • Durand Sarti: The Ax within: Italian Fascism in Action. Modern Viewpoints. New York, 1974.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Italian Cyrenaica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons