Ishockey-VM 1985 (pulje A)
| Ishockey-VM 1985 1985 IIHF World Championship | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Arrangement | ||||||
| Arrangør | IIHF | |||||
| Dato | 17. april – 3. mai 1985 | |||||
| Lag i turneringen | 6 | |||||
| Vertsland |  Tsjekkoslovakia | |||||
| Vertsbyer | Praha | |||||
| Arenaer | 1 | |||||
| Plasseringer | ||||||
Mester  | Tsjekkoslovakia (6. tittel) | |||||
Andreplass  |  Canada | |||||
Tredjeplass  |  Sovjetunionen | |||||
| Fjerdeplass |  USA | |||||
| Turneringsstatistikk | ||||||
| Kamper | 40 | |||||
| Mål | 340 (8.5 i snitt) | |||||
| Tilskuere | 327 146 (8 179 i snitt) | |||||
| Toppscorer | Sergej Makarov(14 poeng) | |||||
| Navigasjon | ||||||
| ||||||
 Ishockey-VM 1985 | ||
|---|---|---|
| Turneringer | ||
| Pulje A | ||
| Pulje B | ||
| Pulje C | ||
 1983
|
1986 
| |
Ishockey-VM 1985 pulje A var det 50. verdensmesterskapet og det 61. europamesterskapet i ishockey arrangert av International Ice Hockey Federation (IIHF). Pulje A ble avholdt i Praha i Tsjekkoslovakia i perioden 17. april til 3. mai 1985. Åtte lag deltok i turneringen som ble spilt med en innledende gruppespillsrunde med en etterfølgende finalerunde og plasseringsrunde.
Vertsnasjonen Tsjekkoslovakia utnyttet hjemmebanefordelen og ble overraskende verdensmester for sjette gang. Sovjetunionen fikk dermed avbrutt sin seiersrekke på fem VM-titler på rad. De regjerende VM- og OL-mesterne hadde ellers vært dominerende i gruppespillet og sikret sin 23. EM-tittel, men tapte overraskende til både Tsjekkoslovakia og Canada i finalerunden. Istedet måtte de nøyes med en bronsemedalje. Ved å vinne sølv sikret Canada sin beste plassering siden ishockey-VM 1962.
Referat[rediger | rediger kilde]
Sovjetunionen var som vanlig den dominerende nasjonen og gikk ubeseiret gjennom grunnspillet. Både USA og Canada ble slått med store marginer. Selv om vertsnasjonen Tsjekkoslovakia ytet større motstand ble de stadig slått 1-5. Turneringen var dessuten historisk da Sovjetunionen for første gang siden 1969 spilte uten målvakten Vladislav Tretjak. Ut over russerne kvalifiserte Tsjekkoslovakia, USA og Canada seg til finalerunden. USA, takket være det flotte målvaktspillet til John Vanbiesbrouck, sørget blant annet for en overraskende 4–3-seier over Canada - for første gang hadde et amerikansk lag (bestående halvt av NHL-spillere og halvt av college-spillere) slått et fullt profesjonelt canadisk lag fylt med NHL-spillere.
Mens Sovjetunionen hadde vært dominerende i gruppespillet så ville det i stedet være Tsjekkoslovakia og Canada som skulle kjempe om gullet. Etter en jevn kamp tapte Sovjetunionen 1-2 til Tsjekkoslovakia, og to dager senere tapte de 1-3 til Canada. USA ble slått med henholdsvis 11–2 og 3-2, og dermed så var kampen mellom Tsjekkoslovakia og Canada en reell finalekamp hvor vinneren sikret gullmedaljen.
Jiří Šejba åpnet kampen med en scoring ved 5:24, og tsjekkerne vant perioden 1-0. Canada utliknet med en scoring 45 sekunder inn i andre periode av Steve Yzerman, som ble svart av Šejba to minutter senere. Canada utliknet igjen ved 26:34, denne gang av Richard Vaive. I midten av perioden fikk canadierne en gyllen mulighet for å komme i ledelsen med et overtallsspill, men en feilpasning sørget for tsjekkoslovakisk kontring hvor Šejba sørget for 3-2-ledelse og et hat-trick. Et minutt og 44 sekunder inn i tredje periode sørget Dárius Rusnák for 4-2 i et overtallspill. Canada hadde ikke oppgitt kampen ennå og et mål av Scott Stevens under ett minutt senere ga canadierne håp. Men da Jiří Lála satte 5-3-målet 1 minutt og 13 sekunder før slutt var kampen avgjort og Tsjekkoslovakia vant dermed sin sjette gullmedalje. Sovjetunionen sørget for bronsemedalje etter en dominerende 10-3-seier.
Turneringen var en skuffelse for Sverige. Etter en andreplass i Canada Cup i 1984 var forventningene høye, men svenskene måtte etter dårlige resultater spille i nedrykksgruppen for første gang noen sinne. Selv om at de overlevde i A-gruppen var en sjetteplass i VM (bak nabolandet Finland det dårligste resultatet siden 1931.
For Canada var VM en suksess, og kjempet fortsatt om gullmedaljen på turneringens siste dag. Allikevel var andreplassen var landets beste plassering siden 1962. Dessuten vakte NHL-spilleren Mario Lemieux stor interesse blant tsjekkerne (som av historiske grunner ikke heiet på Sovjetunionen) grundet sitt spill i turneringen.