Iron Man (1931)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Iron Man
Generell informasjon
SjangerDrama
Utgivelsesår
  • 30. april 1931 (1931-04-30) (USA)
Prod.landUSA
Lengde73 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiTod Browning
Produsent
ManusforfatterFrancis Edward Faragoh
Basert påIron Man 
av W.R. Burnett
Musikk
  • Louis De Francesco (ukreditert)
  • Bernie Grossman (ukreditert)
SjeffotografPercy Hilburn
KlippMilton Carruth
Foran kamera
Medvirkende
Prod.selskapUniversal Pictures
Eksterne lenker

Iron Man er en amerikansk dramafilm fra 1931, regissert av Tod Browning og produsert av Universal Pictures. I hovedrollene spiller Lew Ayres, Robert Armstrong og Jean Harlow. Filmen handler om en bokser som blir forlatt av konen da han taper åpningskampen sin. Uten henne begynner han imidlertid å vinne, så hun vender tilbake. Manus er skrevet av Francis Edward Faragoh, basert på romanen Iron Man (1930), skrevet av W.R. Burnett.

Handling[rediger | rediger kilde]

Bokseren Kid Mason (Lew Ayres) blir forlatt av konen Rose (Jean Harlow) etter å ha tapt åpningskampen sin. Han flytter inn hos manageren sin George Regan (Robert Armstrong) og fokuserer på trening. Dette gir resultater og Kid vinner den ene kampen etter den andre. Like før han skal bokse om verdensmestertittelen, blir han kontaktet av Rose, som hevder at hun er svært syk. Kid besøker henne og de gjenopptar ekteskapet. Etter at Kid vinner kampen, og er tittelholder, flytter han inn i en dyr, moderne leilighet sammen med Rose, fester og trener svært lite. Han aksepterer heller ingen utfordrere i bokseringen.

George har lenge vært skeptisk til Rose, som han vet kun er ute etter pengene til Kid og er utro mot ham. Hun sørger derfor for at han blir erstattet av elskeren hennes, teaterprodusenten Paul H. Lewis (John Miljan). George tilbyr Lewis å overta kontrakten til Kid gratis, dersom Kid har en tittelkamp mot Rattler O'Keefe (Morrie Cohan), en lovende bokser i stallen til George. Like før kampen mottar Kid et brev fra konen til Lewis om at hun har søkt skilsmisse grunnet forholdet hans til Rose. Kid blir så opprørt over nyheten at han taper kampen. George besøker ham i garderoben etterpå, og med Rose ute av bildet gjenopptar de samarbeidet.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Andre Sennwald i The New York Times mente at filmen var «god underholdning», men syntes den inneholdt for lite boksing. Han roste rolletolkningene til Ayres og Armstrong og mente at scenene med de to sammen var de mest interessante i filmen. Sennwald lot seg imidlertid ikke overbevise av rolletolkningene til hverken Harlow eller Miljan.[2] Richard Watts jr. i New York Herald Tribune beskrev filmen som «alvorlig og interessant».[3]

Andre versjoner[rediger | rediger kilde]

Filmene Some Blondes Are Dangerous (1937), regissert av Milton Carruth og med Noah Beery jr. som Bud Mason og William Gargan som George Regan, og Jernmannen (1951), regissert av Joseph Pevney og med Jeff Chandler som Coke Mason og Stephen McNally som George Mason, er også basert på Burnetts roman.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow (engelsk). Doubleday. s. 258. ISBN 978-0385421577. 
  2. ^ Sennwald, Andre (18. april 1931). «A Hapless Pugilist.». The New York Times (engelsk). Arkivert fra originalen 14. september 2016. 
  3. ^ Conway, Michael; Ricci, Mark (1965). The Films of Jean Harlow (engelsk). Cadillac Publishing Co. s. 45. 
  4. ^ «Iron Man» (engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]