Intraokulær linse

Intraokulær linse (IOL) er en betegnelse som brukes om en kunstig linse brukt til å erstatte den naturlige linsen i øyet ved et kirurgisk inngrep (kataraktoperasjon). Det finnes linser med en rekke forskjellige optiske egenskaper, og ulike anatomiske plasserimgsmuligheter.

Anatomisk plassering

Den vanligste plasseringen av linsen betegnes med det engelske begrepet in the bag, og beskriver at IOL legges inn i gjenværende ytre kapsel som gjenstår etter at den naturlige indre delen av linsen er fjernet. Dette er en veltestet metode som benyttes ved de langt fleste operasjoner.

Piggy-back linse betegner en linse som implanteres in the bag foran en annen linse. Indikasjon for dette kan blant annet være korreksjon av synsstyrke hvis synet ikke er optimalt behandlet med en enkeltlinse (noe som kan forekomme ved for eksempel unøyaktig eller feil beregning av linsestyrke til den opprinnelige linsen preoperativt).

I enkelte tilfeller er plassering av kunstig linse i gjenværende ytre kapsel ikke mulig. Dette kan skje ved eksempel løse zonulatråder (fakodonesis). I så fall har man flere muligheter, deriblant plassering i sulcus og i fremre kammer. Operasjonsteknikk er ofte relativt lik som ved plassering in the bag, men disse linsetypene behøver egne fiksasjonsmetoder for å holde dem på plass, enten ved sutur eller ved små haker som festes i regnbuehinnen (iris).

Egenskaper

Materiale og konstruksjon

En IOL består av et rundt element som fungerer som linseelement, samt to ben som holder linsen på plass (kalt haptic). Linser kan enten være laget i tre deler (three-piece lens, eng.) – linse pluss to haptics, eller av ett stykke kunstig materiale som integrerer både selve linsen og støtteben (one-piece lens, eng.). Tidligere ble harde linser laget av PMMA-plast (polymetylmetakrylat). Disse krever en større incisjon for å kunne bli plassert inn i øye. De senere årene har man i industriland i all hovedsak forlatt harde linser til fordel for fleksible som kan foldes slik at en betydelig mindre incisjon kan benyttes. Materialet kan f.eks. være acryl eller silikon.

Posisjonering i fremre kammer krever eget linsedesign.

Brytningsindeks

Preoperativ beregning av brytningsindeks for den IOL-en man skal implantere er ofte relativt komplisert. Det benyttes formler som tar med flere parametre, blant annet lengde av øyet og plassering av den naturlige linsen. Nøyaktigheten er likevel begrenset, og det postoperative resultatet er ikke alltid slik man forventer. Vanligvis vil IOL ha en refraktiv styrke på rundt +20 dioptrier. Helt unntaksvis kan linser ha negativ brytningsverdi.

Begrensning med monofokale linser er at man ikke lengre er i stand til å fokusere. Dette innebærer at linsen vil som oftest tillate pasienten å se godt på nært eller fjernt – men ikke begge deler. Derfor vil man ofte ha briller til den avstanden man ikke ser godt på. De fleste pasienter velger hypermetropi. For pasienter som fra tidligere er myope, kan IOL-styrken tilpasses slik at vedkommende kan fortsette å ha godt syn på nært hold som de er vant med, og heller bruke briller for avstandssyn.

Man kan også korrigere for astigmatisme, enten ved bruk av spesiallinser (toriske IOL, ofte ved astigmatismeindeks over 2) - eller, i en mindre grad, ved omhyggelig valg av incisjonsplassering ved selve kataraktoperasjon (ofte blir ikke korreksjonen på særlig mer enn 0.5 dioptrier ved denne metoden).

Enkelte linsers refraktive indeks kan korrigeres i etterkant av implantering (ved bruk av spesialmateriale og UV-lys), dog disse er fortsatt vesentlig på forskningsstadium.

Utover linsetyper nevnt over, har det i det siste blitt introdusert multifokale linser som er designet i forsøk på å utvide fokusavstand slik at behovet for briller blir redusert. Dette har til nå skjedd på bekostning av kontrast, større fare for sjenerende lysfenomener og betydelig degradering av synet ved desentrering av linsen.

Akkomodative linser kan til en viss grad deformeres for å endre brytningsindeks ved bruk av naturlig akkomodasjon. Dette er vanligvis ikke egnet til eldre personer som ofte allerede har mistet sin akkomodasjonsevne.