Intermedio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Scenografi av Bernardo Buontalenti for tredje intermedio fra Medicienes bryllup: Apollo beseirer monsteret som terroriserer Delos.

Intermedio, eller intermezzo var i den italienske renessansen en forestilling, gjerne med dans, som ble framført mellom aktene i et skuespill for å feire spesielle hendelser ved italienske hoff.

I byer som Firenze og Ferrara var herskerfamilienes bryllup (eller lignende statlige arrangementer) den vanligste anledningen til storslåtte intermedioer. De best dokumenterte ble oppført under Medici-familiens bryllupsfester; for de som ble oppført i 1589 under storhertug av Toscana, Ferdinando de' Medici og Christina av Lorraines bryllupsfest finansierte storhertugen trykkingen av ikke mindre enn 18 festivalbøker og andre trykksaker.[1]

Intermedioer ble skrevet og framført fra sent 1400-tall og gjennom hele 1600-tallet, men formens blomstringstid var sent på 1500-tallet. Etter 1600 gikk formen inn i operaen, eventuelt som mellomspill, men ble i enkelte sammenhenger fortsatt brukt i skuespill.

Lignende former utenfor Italia[rediger | rediger kilde]

En lignende form utviklet seg i Frankrike på samme tid som i Italia. Den franske formen ble kalt intermède og var mer basert på dans enn den italienske.

Engelske masques har mange likheter med det italienske intermedio, men opphavet var ikke som en "filler" mellom aktene.

Intermezzoet i 1700-tallets opera seria viser trekk fra renessanseformen og var korte komiske mellomspill som ble plassert mellom aktene i de ellers «heroiske» seria-verkene.

Den Nord-tyske kirkemusikk-komponisten Thomas Selle flettet flerkorige motetter som han kalte Intermedien inn mellom bibelhistoriene i sine pasjoner for å oppsummere og kommentere fortellingene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reed & Wallace:205-7