Hopp til innhold

Intelligent transportsystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Øresundsbroen anvender man variable skilter til fartsgrenser og kan dessuten tenne et skilt mere for å advare om f.eks. kødannelse

Et intelligent transportsystem (ITS) omfatter systemer og tjenester som kan medvirke til en mere effektiv trafikkavvikling, øket trafikksikkerhet og tilrettelegging for framtidens transportsystem.[1]

ITS i infrastrukturen

[rediger | rediger kilde]

ITS kan benyttes til å registrere og formidle den aktuelle trafikksituasjonen. Dette dekker innsamling av informasjon om den aktuelle trafikkavvikling. Denne informasjonen kan formidles videre via tavler på veien, trafikkradio og internettet, så trafikantene kan optimere reiseplaner og rutevalg. Denne informasjonen behøver ikke være begrenset til allerede observert trafikk, men kan også være om forventede kødannelser og andre hendendelser som påvirker trafikken.

Tavlene behøver ikke kun benyttes til å informere, men kan benyttes til å justere fartsgrenser, begrense mengden av trafikk fra ramper (rampedosering) og inndragelse av nødspor.

Styring av lyssignaler, så det etableres «grønne bølger», er også basert på ITS.

ITS benyttes også til å lage såkalte «vendbare vognbaner», hvor køreretningen i noen baner skifter avhengig av behovet.

ITS i kjøretøyet

[rediger | rediger kilde]

Mange biler er i dag bygget med intelligente systemer som hjelper føreren, for eksempel ABS, ESP, avstandssensorer og vognbaneskiftalarm. Hertil kommer systemer som overvåker kjørselen, som for eksempel intelligent fartstilpasning (ISA) og sorte bokser.

Ruteveiledningsystemer, som baserer seg på GPS, er også ITS. Disse systemene kan lages så de tar høyde for de aktuelle trafikksituasjonene. Dessuten kan systemene i de enkelte kjørertøyer utveksle informasjon om trafikken.

ITS til oppkrevning av veiavgifter m.v.

[rediger | rediger kilde]

ITS kan benyttes til oppkrevning av veiavgift. I Danmark benyttes veiavgifter på Storebæltsbroen og Øresundsbroen.

ITS er også brukt til road pricing, hvor avgiften kan avhenge av tidspunkt, sted og kjøretøystype. Bompenger kjennes fra London, hvor veinettet oppdeles i forskjellige betalingssoner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Statens vegvesen (2018). ITS-strategi for Statens vegvesen 2018-2023. https://www.vegvesen.no/_attachment/2198857/binary/1241615?fast_title=ITS-strategi+for+Statens+vegvesen+2018-2023.pdf: Statens vegvesen. 
  2. ^ Media, Teknisk Ukeblad (14. august 2018). «Veien som kan endre veibransjen». Veier24.no (norsk). Arkivert fra originalen 3. mars 2021. Besøkt 11. februar 2021. 
  3. ^ Event, T. U. «Smarte veger & samferdsel». Smarte veger & samferdsel. Arkivert fra originalen 3. mars 2021. Besøkt 11. februar 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]