Integrasjon (sosiologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Integrasjon i sosiologien er knyttet til teori for sosial orden. Den bygger på premisset at samfunnet er et overindividuelt fenomen (metodologisk holisme) og dermed større enn summen av individene som utgjør det. Individene knyttes sammen gjennom et verdifellesskap. Nye individer som kommer inn i samfunnet, for eksempel barn eller immigranter, integreres i dette verdifellesskapet gjennom sosialisering.

Viktige samfunnsvitere som har bidratt til teorien om integrasjon som grunnlag for sosial orden er blant andre Émile Durkheim.

Integrasjon er ingen entydig betegnelse, og har vært brukt på ulike måter i ulike deler av samfunnsvitenskapene, og i den politiske diskursen. I tillegg kan et enkeltmenneske i samfunnet for eksempel være godt integrert i lokalmiljøet sitt, men dårlig integrert på arbeidsplassen[1]. I norsk dagligtale bruker man oftest begrepet integrasjon om innvandrere som skal forsøkes inkluderes i det norske fellesskapet, men også mennesker med ulike handicap kan ha behov for å integreres bedre i samfunnet.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Døving 2009:10

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Døving, Cora Alexa 2009: Integrasjon. Pax.