Indenrigs- og Socialministeriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Indenrigs- og Socialministeriets bygning i Holmens Kanal med Forsvarsministeriet til venstre.

Indenrigs- og Socialministeriet (opprinnelig Velfærdsministeriet) var et ministerium under Danmarks regjering. Ministeriet ble opprettet i 2007 gjennom en sammenslåing av Socialministeriets saksområde med områder fra Indenrigs- og Sundhedsministeriet, Ministeriet for Familie- og Forbrugeranliggender og Økonomi- og Erhvervsministeriet.[1] Ministeriet ble opprettet ved regjeringsdannelsen etter folketingsvalget i 2007. I forbindelse med Lars Løkke Rasmussens regjerings tiltreden skiftet ministeriet 7. april 2009 navn fra Velfærdsministeriet til Indenrigs- og Socialministeriet.[2] Mindre enn ett år senere opphørte ministeriet med å eksistere idet det ved regjeringsrokaden 23. februar 2010 ble erstattet av de gjenoprettede Socialministeriet og Indenrigs- og Sundhedsministeriet.[3]

Indenrigs- og Socialministeriet hadde ansvaret for hele sosialområdet, herunder Rådet for Socialt Udsatte, Frivilligrådet, Ankestyrelsen, Servicestyrelsen, SFI - Det Nationale Forskningscenter for Velfærd og tidligere også Sikringsstyrelsen. Dertil overtok ministeriet oppgaver vedrørende innenriksforhold, herunder CPR-administrasjonen, Det Kommunale og Regionale Evalueringsinstitut samt statsforvaltningene fra Indenrigs- og Sundhedsministeriet. Fra Ministeriet for Familie- og Forbrugeranliggender overtok ministeriet saker om barne-, ungdoms- og familiepolitikk, og fra Økonomi- og Erhvervsministeriet ble ansvaret for koordinering av handicapområdet tilført.

Samtidig med navneskiftet 7. april 2009 ble forskjellige områder som tidligere hørte under ministeriet overført til Beskæftigelsesministeriet. Det gjaldt Afdelingen for ligestilling, Ydelseskontoret og Sikringsstyrelsen.[4]

Som Velfærdsministeriet var ministeriet det tyngste ministeriet med utgifter for 242 milliarder kronerfinansloven.

Indenrigs- og Socialministeriet kontorer var plassert på Holmens Kanal.

Ministre[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]