Ikke-kodende DNA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Ikke-kodende DNA (også kalt søppel-DNA) er de delene av DNA i en celle som ikke koder for protein-sekvenser.

Andelen av DNA som er ikke-kodende varier mye mellom ulike organismer. Mer enn 98% av det humane genomet koder ikke for proteinsekvenser.[1]

Ulike typer ikke-kodende DNA-sekvenser[rediger | rediger kilde]

Ikke-kodende funksjonelt RNA[rediger | rediger kilde]

Dette er RNA-molekyler som ikke translateres til proteiner. Eksempler på ikke-kodende RNA er rRNA, tRNA, "Piwi-interacting RNA" and "microRNA".

Cis-regulerende elementer[rediger | rediger kilde]

Dette er sekvenser som kontrollerer transkripsjon av et gen.

Introner[rediger | rediger kilde]

Introner er ikke-kodende seksjoner av et gen som transkriberes til RNA, men som fjernes før ferdig mRNA er klart.

Pseudogener[rediger | rediger kilde]

Pseudogener er DNA-sekvenser som hører til gener, men som ikke uttrykkes som proteiner lenger.

Gjentatte sekvenser, transposoner og virale elementer[rediger | rediger kilde]

Transposoner en type bevegelige elementer.

Telomerer[rediger | rediger kilde]

Telomer er deler av gjentatt DNA i enden av kromosomer som gir beskyttelse mot "nedsliting" av DNA-tråden ved replikasjon.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Elgar G. og T. Vavouri (Juli 2008). «Tuning in to the signals: noncoding sequence conservation in vertebrate genomes». Trends in Genetics. 24 (7): 344–52. PMID 18514361. doi:10.1016/j.tig.2008.04.005.