Ikke-kodende DNA
Ikke-kodende DNA (også kalt søppel-DNA) er de delene av DNA i en celle som ikke koder for protein-sekvenser.
Andelen av DNA som er ikke-kodende varier mye mellom ulike organismer. Mer enn 98% av det humane genomet koder ikke for proteinsekvenser.[1]
Ulike typer ikke-kodende DNA-sekvenser[rediger | rediger kilde]
Ikke-kodende funksjonelt RNA[rediger | rediger kilde]
Dette er RNA-molekyler som ikke translateres til proteiner. Eksempler på ikke-kodende RNA er rRNA, tRNA, "Piwi-interacting RNA" and "microRNA".
Cis-regulerende elementer[rediger | rediger kilde]
Dette er sekvenser som kontrollerer transkripsjon av et gen.
Introner[rediger | rediger kilde]
Introner er ikke-kodende seksjoner av et gen som transkriberes til RNA, men som fjernes før ferdig mRNA er klart.
Pseudogener[rediger | rediger kilde]
Pseudogener er DNA-sekvenser som hører til gener, men som ikke uttrykkes som proteiner lenger.
Gjentatte sekvenser, transposoner og virale elementer[rediger | rediger kilde]
Transposoner en type bevegelige elementer.
Telomerer[rediger | rediger kilde]
Telomer er deler av gjentatt DNA i enden av kromosomer som gir beskyttelse mot "nedsliting" av DNA-tråden ved replikasjon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Elgar G. og T. Vavouri (Juli 2008). «Tuning in to the signals: noncoding sequence conservation in vertebrate genomes». Trends in Genetics. 24 (7): 344–52. PMID 18514361. doi:10.1016/j.tig.2008.04.005.