Ikiru – å leve
| Å leve | |||
|---|---|---|---|
| orig. Ikiru 生きる | |||
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Drama, melodrama | ||
| Utgivelsesår | 1952 | ||
| Prod.land |  Japan | ||
| Lengde | 143 min. | ||
| Språk | Japansk | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Akira Kurosawa | ||
| Produsent | Sojiro Motoki | ||
| Manusforfatter | Shinobu Hashimoto, Akira Kurosawa, Hideo Oguni | ||
| Musikk | Fumio Hayasaka | ||
| Sjeffotograf | Asakazu Nakai | ||
| Foran kamera | |||
| Medvirkende | Takashi Shimura, Daisuke Katô, Kamatari Fujiwara, Seiji Miyaguchi, Nobuo Kaneko, Shinichi Himori | ||
| Prod.selskap | Toho | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Å leve (originaltittel: Ikiru, 生きる) er en japansk film fra 1952 regissert av Akira Kurosawa. Filmen anses av enkelte kritikere for å være Akira Kurosawa største og mest medfølende prestasjon. Hovedrollen spilles av Takashi Shimura, kjent fra bl.a Syv samuraier som skildre Kenji Watanabe, en aldrende byråkrat med magekreft tvunget til å søke i seg selv og finne mening i sine siste dager.
Handling[rediger | rediger kilde]
Hovedpersonen, Kanji Watanabe, er en middelaldrende mann som har jobbet i den samme monotone byråkratiske stillingen i tretti år. Hans kone er død, og hans sønn og svigerdatter bor sammen med han. Vi får se at hans sønn og svigerdatter hovedsakelig er interessert i Kanjis pensjon og deres fremtidige arv, og at de skyver ham unna når han prøver å få kontakt.
Når Kanji mottar beskjeden om at han har magekreft og mindre enn et år igjen å leve, forsøker han å avfinne seg med sin forestående død. Han forteller ikke sønnen om kreften, siden sønnen ikke lenger tar hensyn til ham. Han gjør derfor et forsøk på å leve til det fulle ved å oppsøke Tokyos natteliv, men han oppdager fort at dette ikke er løsningen. Dagen etter, fører et tilfeldig møte med en av sine tidligere underordnede ham til å forfølge en annen tanke. Kanji blir fascinert av hennes kjærlighet til livet og boblende entusiasme. Han forteller henne at han skulle ønske han kunne leve en dag i en slik sorgløs, ungdommelig tilstand. Hun forteller ham at hennes lykke kommer fra sin nye jobb på en leketøyfabrikk, som får henne til å føle at hun leker med alle barna i Japan. Inspirert av dette, dedikerer Kanji hans gjenværende tid til å nå en verdig prestasjon før hans liv ender. Gjennom iherdig innsats er han i stand til å overvinne byråkratiets treghet, og får bygd en lekeplass på noe som tidligere var en skraphaug.
Den siste delen av filmen foregår i Kanjis begravelse, hvor hans tidligere medarbeidere forsøker å finne ut hva som forårsaket en slik dramatisk endring i hans oppførsel. Hans forvandling fra lat byråkrat til lidenskapelig advokat forundrer dem, men de blir til slutt enige om at Kanji må ha visst om at han var døende. Etter mye selvransakelse bestemmer de seg for å leve sine liv med samme dedikasjon og lidenskap som han gjorde. En ikonisk scene fra filmen er fra de siste øyeblikkene i Kanjis liv, hvor han sitter på en huske i parken han bygde. Han stirrer kjærlig utover lekeplassen, i fred med seg selv og verden.
Rolleliste[rediger | rediger kilde]
- Takashi Shimura – Kanji Watanabe
- Daisuke Katô – Yakuza
- Kamatari Fujiwara – Ono
- Seiji Miyaguchi – Yakuza leder
- Nobuo Kaneko – Mitsuo Watanabe
- Shinichi Himori – Kimura
- Haruo Tanaka – Sakai
- Minoru Chiaki – Noguchi
- Miki Odagiri – Toyo Odagiri
- Masao Shimizu – Doktor
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ikiru på Internet Movie Database
- (no) Ikiru hos Filmfront
- (sv) Ikiru i Svensk Filmdatabas
- (da) Ikiru i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Ikiru på AllMovie
- (fr) Ikiru på Allociné
- (nl) Ikiru på MovieMeter
- (en) Ikiru på Turner Classic Movies
- (en) Ikiru på Rotten Tomatoes
- (en) Ikiru på Metacritic
