Idiom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Idiom (fra gresk ιδιωμα (idioma), «egenskap» eller «særegenskap») er et fast uttrykk eller en vending som ofte er særegen for et språk. Betydningen av et idiom kan ikke utledes direkte fra betydningen av hvert ord som utgjør idiomet.

Idiom utgjør en betydningsmessig helhet som er annerledes enn den betydning som en bokstavelig forståelse av uttrykkets enkelte deler legger opp til. Det norske uttrykket «å gå bort» kan bety «å dø», men en som kjenner ordene og bort vil ikke nødvendigvis forstå at uttrykket betyr å dø. Idiomer har ofte to forskjellige tolkninger – en bokstavelig og en overført (figurativ) betydning. For å bruke det samme eksemplet: Uttrykket «gå bort» kan også bety den konkrete handlingen at noen går bort fra der de befinner seg. Enkelte slike uttrykk brukes praktisk talt alltid i den overførte betydningen, som idiomer, mens andre brukes også mye bokstavelig.

Idiomer er ofte spesifikke for et språk. For slike idiomer vil en direkte oversettelse føre til at den egentlige, overførte betydningen forsvinner. Enkelte idiomer eksisterer på flere språk, men det er unntaksvis. På grunn av dette er idiomer ofte frustrerende for dem som lærer seg et nytt språk.

Mange idiomer var opprinnelig aktive metaforer. Senere ble de gjennom leksikalisering gjort til idiomatiske uttrykk hvor de ikke lengre aktivt fungerer som billedspråk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fernando, Chitra, Idioms and Idiomaticity, Oxford University Press, 1996