Ibn an-Nafis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ibn an-Nafis
Ibn al-Nafis.jpg
Født1210[1][2]
Damaskus
Død25. desember 1289
Kairo
Beskjeftigelse Filosof, skribent
Nasjonalitet Ajjubide-dynastiet, Mamelukk-sultanatet, Syria

Første side av en av Ibn an-Nafis arbeider om medisin.

Ibn an-Nafis (ابن النفيس, fullt navn ʿAlā' ad-Dīn Abū l-Hasan ʿAlī ibn Abī Hazm al-Qurashī ad-Dimashqī, علاء الدين أبو الحسن علي بن أبى حزم القرشي الدمشقي, født 1210 eller 1213 i eller ved Damaskus, død desember 1288 i Kairo) var en arabisk lege og polyhistor. Han er mest kjent for å være den første som beskrev lungekretsløpet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i [Damaskus, og gikk på skolen Bimaristan an-Noori der i byen. I tillegg til medisin lærte han seg jus, litteratur og teologi. Han ble ekspert i nnenshafiskolens rettslære og en dyktig lege.

Lege[rediger | rediger kilde]

Han flyttet til Egypt i 1236. Han arbeidet på sykehuset an-Nasri og etter det på et annet sykehus, al-Mansouri. Der ble han ledere for legene, og han ble også sultanens personlige lege. Da han døde i år 1288 donerte han sitt hus, sitt bibliotek og sin klinikk til al-Mansouri.

Skrifter[rediger | rediger kilde]

Den tykkeste av hans bøker er al-Shamil fi al-Tibb. Den var planlagt å bli en encyklopedi på i alt 300 bind, men den ble ikke ferdig før han døde. Manuskriptet finnes i dag tilgjengelig i Damaskus.

Hans bok om oftalmologi er i stor utstrekning noe som fra først av var et samarbeidsprosjekt. Hans mest kjente bok er Mujaz al-Qanun (Sammenfatningen av loven). En annen kjent bok, som man også medvirket til innledningsvis, handlet om effektene som diett har på helsen. Den heter Kitab al-Mukhtar fi al-Aghdhiya.

Han skrev også mange kommentarer innen emnene lov og medisin. En av hans kommentarer var til Hippokrates' bok og atskilligi bind til Ibn Sinas bok Qanun fil tibb. Han skrev også kommentarer til Hunayn Ibn Ishaqs bok.

Oppdagelsen av lungenes blodsirkulasjon[rediger | rediger kilde]

I ar 1924 uppsaget den egyptiske lege Muhyo al-Deen Altawi, et skrift som er blitt oversatt til Commentary on the Anatomy of Canon of Avicenna. Han fant den på det prøyssiske bybibliotek i Berlin. Da studerte han den arabiskea medisins historie på det medisinske fakultet i Albert Ludwigs universitet i Tyskland. Dette skrift betraktes som en av de beste vitenskapelige bøker der an-Nafis i detalj behandler emnene anatomi, patologi og fysiologi. I den finnes den tidigste beskrivnelse av lungekretsløpet.

Teorien som var blitt den gjengse før an-Nafis, kom fra Galenos200-tallet. Galenos hadde teoretisert at blodet som nådde høyre side av hjertet gikk gjennom usynlige porer i veggen mellom de venstre og høyre hjertekammer. Så gikk det til venstre side av hjertet der det ble blandet med luft for å skape energi og så ble det spredt til kroppen. Ifølge Galenos var det venøse systemet ganske atskilt fra det arteriske system, unntatt når disse to kom i kontakt gjennom usynlige porer. På grunnlag av sin anatomiske kunnskap forklarte an-Nafis imilertid at:

…blodet fra det høyre hjertekammer må komme til det venstre hjertekammer, men det finnes ingen direkte vei mellom dem. Hjertets tykke vegg mellom de venstre og høyre hjertekammer gjennomtrenges ikke, og har ikke synlige porer som visse mennesker trodde, eller usynligw porer som Galenos trodde. Blodet fra høyre hjertekammer må flyte gjennom vena arteriosa (lungepulsåren) til lungene, spres gjennom dens substanser, blandes med luft der, passere gjennom arteria venosa (lungevenen) for å nå venstre hjertekammer og der forme den vesentlige energi…

I en annen del av sin bok sier han:

Hjertet har bare to hulrom … og mellom disse to finnes absolutt ingen åpning. Også dissekering viser at det de har sagt er en løgn, ettersom veggen mellom disse to hulrom er meget tykkere enn noe annet sted. Fordelen med dette blod (som finnes i det høyre hulrom) går opp til lungene, blandes med luften som finnes der, passerer så gjennom arteria venosa til det venstre hulromn av de to hulrommene i hjertet…

Når han beskrev lungenes anatomi forklarte han:

Lungene utgjøres av deler, en av dem er bronken; den andre er forgreningene av arteria venosa; og den tredje er forgreningene av vena arteriosa, de er alle forbundet gjennom løst og porøst kjøtt.

Han la senere til:

…behovet av lungene for vena arteriosa er at de transporterer blodet som er blitt fortyneat og oppvarmet i hjertet til den, slik at det som siver ut gjennom porene av forgreningene av karet inn til lungenes alveoli skal kunne blandes med den luft som finnes der og forenes med den; det blandede resultatet blir passende for å bli energi, når denne blanding skjer i hjertets venstre hulrom. Blandingen tas til det venstre hulrom av arteria venosa.

Han forutsatte også at næringsstoffer for hjertet fås frem fra kranskarene:

…igjen er hans (Avicennas) påstand om at blodet som finnes på den høyre siden gir næring til hjertet slett ikke sant, fordi næringen til hjertet kommer fra blodet som går gjennom karene som gjennomtrenger hjertets hoveddel…

Oversettelse[rediger | rediger kilde]

  • Oversatt fra engelskspråklig wikipedia

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. mai 2017
  2. ^ Library of Congress Authorities, 10. mai 2017

Litteratur[rediger | rediger kilde]