Det iberiske skriftsystem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Iberisk alfabet)
Hopp til: navigasjon, søk
Iberisk skrift i konteksten av paleohispaniske språk. Lysegrønn (langs kysten av Middelhavet) er iberisk språk, mørk grå (hovedsakelig Portugal) er tartessisk språk, mørk blå (sentrale Spania) er keltiberisk språk, lys blå (hovedsakelig nordlige Portugal) er lusitanisk språk, og mørk grønn (østlige Pyreneene) er aquitansk.
Foreslåtte 'dualistiske' varianten av nordøstlig iberisk (basert på Ferrer i Jané 2005)
Plakett av bly fra Ullastret som benytter dualistisk tegn.
Et nordøstlig iberisk som benytter ikke-dualistiske tegn.

Det iberiske skriftsystem er paleohispaniske skriftsystemer som ble benyttet for skrive og lese det nå utdødde iberiske språket som ble praktisert på den østlige og sørøstlige delen av den iberiske halvøya (dagens Spania). De fleste av disse er typologisk meget uvanlige ved at de er delvis syllabiske (symboler og ideogrammer som representerer stavelser) og delvis alfabet (bokstaver) framfor et rent alfabet. De eldste iberiske inskripsjoner er datert tilbake til 300-tallet f.Kr., eller muligens til 400-tallet f.Kr., og de siste er datert til slutten av 100-tallet f.Kr. eller muligens i begynnelsen av 100-tallet e.Kr. da iberiske språk synes å ha tapt helt for latin som erstattet det grunnet Romerrikets erobring av Iberia.

Varianter[rediger | rediger kilde]

Det er to hovedgrafiske foruten også geografiske varianter i de iberiske skriftsystemer:

  • Nordøstlig iberisk skrift med dualistisk variant (forsøksvis datert til mellom 300- og 200-tallet f.Kr.), og med en ikke-dualistisk variant (datert til 100-tallet f.Kr. og 100-tallet e.Kr.).
  • Sørøstlig iberisk skrift.

I den mening at iberisk skrift er skriftsystem skapt av ibererne for å representere det iberiske språk, var det gresk-iberisk alfabetet, en adskilt tilpasning av det greske alfabetet, også et iberisk skriftsystem. Det ble benyttet hovedsakelig i Alicante og Murcia. Likeledes, verken det sørvestlige skriftsystemet, meget likt det sørvestlige, men benyttet for tartessisk språk, eller keltiberisk skrift, en direkte adapsjon av nordøstlig iberisk skrift som ble benyttet keltiberisk språk, er teknisk sett iberiske skriftsystemer.

Nordøstlig iberisk skrift er ofte omtalt kun som iberisk skrift ettersom det er benyttet for nær alle (95 prosent) av kjente inskripsjoner på iberisk språk. Disse har blitt funnet hovedsakelig i den nordøstlige kvadrant av den iberiske halvøya, og hovedsakelig langs kysten fra Languedoc-Roussillon (i dagens sørlige Frankrike), men med en dyp inntrenging i elvedalen til Ebro.

Sørøstlig iberisk skrift er meget dårlig dokumentert, og det er en del hull i opptegnelsene: det er ingen positivt identifisering av symboler for eksempelvis /gu/, /do/, og /m/. I motsetning til nordøstlig iberisk skrift er tydningen av sørøstlig skrift ennå ikke fullført ettersom det en betydelig gruppe med tegn uten verdi som det er akademisk konsensus om. Sørøstlige inskripsjoner har blitt funnet hovedsakelig i den sørøstlige kvadrant av Iberia: østlige Andalusia, Murcia, Albacete, Alicante, og Valencia.

Det er vesentlig grafisk variasjon i iberiske ideogrammer, og over de siste tiårene har mange forskere kommet til den overbevisning at i det minste i nordøstlige iberiske skrift (og nylig også i keltiberisk skrift) er en del av denne variasjonen meningsfull. Det synes som at de opprinnelige enkle bokstavene ble utpekt særskilt for de vokale konsonantene /b/, /d/, /g/, mens derimot stemmeløse konsonantene /t/ og /k/ ble avledet fra stavelsene /d/ og /g/ med tillegget av en skråstrek. Om dette er tilfelle vil denne nyvinningen være en parallell til opprettelsen av den latinske bokstaven G fra C med tillegget av en skråstrek.

Typologi[rediger | rediger kilde]

Med unntaket av gresk-iberisk alfabet, er iberisk skriftsystemer typologisk uvanlig i at de var delvis alfabetisk og delvis syllabisk: kontinuerlig lyd (frikativer som /s/ og klanger som /l/, /m/, og vokaler) ble skrevet med tydelige bokstaver, som i fønikisk (eller i gresk i tilfellet med vokaler), men ikke-konsonanter (plosiver (lukkelyder) /b/, /d/, /t/, /g/, og /k/) ble skrevet med syllabiske ideogrammer som representerte både konsonanter og vokaler til sammen. Det er, i skriftlig iberisk, ga viste ingen likhet med ge, og bi hadde ingen forbindelse med bo. Dette mulige unike skriftsystemet er således kalt for "delvis-syllabiske".

Det sørøstlige skriftsystemet ble skrevet fra høyre og mot venstre, slik det også var tilfelle for fønikisk alfabet, mens det nordøstlige skriftsystemet snudde dette til venstre mot høyre, slik som det greske alfabetet.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Forholdet mellom nordøstlig og sørøstlig iberisk skriftsystem er ikke likefram. Det synes som at enten at ideogrammene mellom dem ble endret, eller at de ble gitt nye verdier. Eksempelvis er sørlig /e/ avledet fra fønikisk/gresk Ο (‘ayin), mens nordlig /e/ minner om fønikisk/gresk E (he), en bokstav som kanskje hadde verdien av /be/ i sørlig skrift. Imidlertid er det klart at begge skriftsystemer hadde en felles opprinnelse, og den mest anerkjente hypotese er at nordøstlig skrift er avledet fra sørøstlig skrift. Ibererne hadde først kontakt med fønikerne, hovedsakelig i sørlige Iberia, før grekerne ankom og etablerte kolonier i østlige og nordøstlige Iberia. En del forskere har således konkludert med at det iberiske skriftsystemene endelige opprinnelse ligger hovedsakelig hos det fønikisk alfabetet, men det greske alfabetet også hadde en innflytelse ved et tidspunkt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anderson, James M. (1988): Ancient Languages of the Hispanic Peninsula.
  • Correa, José Antonio (2004): «Los semisilabarios ibéricos: algunas cuestiones» i: ELEA 4, s. 75–98.
  • Correa, José Antonio (1992): «Representación gráfica de la oposición de sonoridad en las oclusivas ibéricas (semisilabario levantino)» i: AIΩN 14, s. 253–292.
  • Ferrer i Jané, Joan (2005): Novetats sobre el sistema dual de diferenciació gràfica de les oclusives sordes i sonores i: Palaeohispanica 5, s. 957–982.
  • Gómez-Moreno, Manuel (1922): «De Epigrafia ibérica: el plomo de Alcoy» i: Revista de filología española 9, s. 34–66.
  • Hoz, Javier de (1987): «La escritura greco-ibérica» i: Veleia 2–3, s. 285–298.
  • Hoz, Javier de (1985): «El nuevo plomo inscrito de Castell y el problema de las oposiciones de sonoridad en ibérico» i: Symbolae Ludouico Mitxelena septuagenario oblatae, s. 443–453.
  • Maluquer de Motes, Joan (1968): Epigrafía prelatina de la península ibérica, Barcelona.
  • Quintanilla, Alberto (1993): «Sobre la notación en la escritura ibérica del modo de articulación de las consonantes oclusivas» i: Studia Palaeohispanica et Indogermánica J. Untermann ab Amicis Hispanicis Oblata, s. 239–250.
  • Rodríguez Ramos, Jesús (2004): Análisis de Epigrafía Íbera, Vitoria-Gasteiz, ISBN 84-8373-678-0.
  • Rodríguez Ramos, Jesús (2002): «La escritura ibérica meridional» i: Zephyrus 55, s. 231–245.
  • Velaza, Javier (2004): «La escritura en la península ibérica antigua» i: La escritura y el libro en la antigüedad, Madrid, s. 95–114.
  • Velaza, Javier (1996): Epigrafía y lengua ibéricas, Barcelona.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Det iberiske skriftsystem – bilder, video eller lyd