ISO 3103

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tekanne, Norsk Folkemuseum, NF.1986-0700AB

ISO 3103 er en standard utgitt av International Organization for Standardization (ISO), og spesifiserer en standardisert metode for å lage te. Den ble originalt introdusert i 1980 som «BS 6008:1980» av den britiske institusjonen for standarder.[1] Den ble opprettet hos ISO av ISOs tekniske komité 34 (komitéen for matprodukter) og underkomité 8 (underkomitéen for te). Arbeidet for standarden fikk den parodiske Ig Nobelprisen i litteratur i 1999.[2][3]

Generell metode[rediger | rediger kilde]

Den generelle metoden er som følger:

SitatMetoden består av å trekke ut oppløselige stoffer i tørkede teblader, og oppbevare dem i en porselen- eller glasert keramikk-tekanne sammen med ferskt kokende vann, helle væsken inn i en hvit porselen- eller glasert keramikk-kopp, og observere egenskapene til de ferdige tebladene ved hjelp av sansesystemet, eller væsken med eller uten melk, eller begge.Sitat

Standarden er ikke ment for å definere den riktige måten å lage te, men heller for hvordan man skal dokumentere prosedyren slik at sammenligninger mellom forskjellige typer te kan bli gjort. Et eksempel på en slik test er en smakstest for å finne ut av hvilke blandinger av te man skal samle sammen til et varemerke.

Detaljer[rediger | rediger kilde]

Standarden anbefaler å bruke vann så likt det lokale drikkevannet som mulig.

For å få konsekvente resultater, er følgende anbefalinger gitt i standarden:

  • Tekannen skal være av hvit porselen eller glasert keramikk og ha en delvis taggete kant. Den skal ha et lokk som passer løst i tekannen.
  • Hvis en større tekanne blir brukt, skal den kunne holde max 310 ml (±8 ml) og veie 200 g (±10 g).
  • Hvis en mindre tekanne blir brukt, skal den holde max 150 ml (±4 ml) og veie 118 g (±10 g).
  • 2 gram te per 100 ml kokende vann skal bli plassert i tekannen.
  • Nykokt vann blir helt i tekannen 4–6 mm fra kanten. La vannet få 20 sekunder til å kjøle seg ned.
  • Vannet skal være lignende til drikkevannet hvor teen skal ble drukket.
  • La teen oppløses i vannet i seks minutter.
  • Den nylagde teen blir så helt oppi en kopp av hvit porselen eller glasert keramikk.
  • Hvis en større kopp blir brukt, skal den holde 380 ml and og veie 200 g (±20 g)
  • Hvis en mindre kopp blir brukt, skal den holde 200 ml og veie 105 g (±20 g)
  • Hvis testen inkluderer melk, så skal den helles i koppen før teen.
  • Hvis melk blir helt i koppen etter teen, så smaker den best når væsken har en temperatur på mellom 65 og 80 °C.
  • 5 ml melk skal bli brukt for den større koppen, og 2,5 ml melk for den mindre koppen.

Kontrovers[rediger | rediger kilde]

Standarden har blitt kritisert for å ikke nevne en prosedyre for å varme opp tekannen på forhånd.[4]

Andre standarder[rediger | rediger kilde]

I 2003 ga Royal Society of Chemistry ut en pressemelding for hvordan man skal lage en perfekt kopp te.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Royal Charter and Bye-laws, 1981, The British Standards Institution
  2. ^ "Fancy a quick cuppa - in 5,000 words?"
  3. ^ "The 1999 Ig Nobel Prize Winners".
  4. ^ Feedback column, New Scientist Magazine, 9. oktober 1999
  5. ^ "How to make a Perfect Cup of Tea" (PDF).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]