Høyrebreddsukraina

Høyrebreddsukraina

Høyrebreddsukraina (ukrainsk: Правобережна Україна, Pravoberezhna Ukrayina; russisk: Правобережная Украина, Pravoberezjnaja Ukraina; polsk: Prawobrzeżna Ukraina) er et historisk navn for en del av Ukraina på høyre (vestlige) bredd av elven Dnepr, tilsvarende det som i dag er oblastene Volyn, Rivne, Vinnytsia, Zjytomyr, Kirovohrad og vestre del av Kyiv, og av deler av Tsjerkasy og Ternopil. Den ble separert fra venstrebredden under ruinen.

Høyrebreddsukraina tilhørte det polsk-litauiske samvelde frem til sent 1700-tall. Mens Venstrebreddsukraina ble inkorporert i Tsarrussland i 1667 (med Andrusovotraktaten), forble høyrebreddsukraina (med unntak av byen Kyiv) del av samveldet. Fem år etter, i 1672, ble Podolia okkupert av Det ottomanske rike, mens Kyiv og Braclav kom under hetmanen Petro Dorosjenkos kontroll, frem til 1681, da også de ble erobret av tyrkerne. Etter de kristnes seier i 1683 med Slaget om Wien, kunne Karlowitztraktaten i 1699 tilbakeføre disse områdene til Polen-Litauen.

På 1700-tallet fant to kosakkopprør sted. I 1793 ble Høyrebreddsukraina til slutt annektert av det russiske rike ved Polens annen deling, og ble del av det russiske gubernija Lille-Russland.

På 1800-tallet var befolkningen i Høyrebreddsukraina overveiende ukrainsk, men mesteparten av landområdene ble eid av polsk eller polonisert ukrainsk adel. Mange av landsbyene og byene var i det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland og hadde en betraktelig jødisk befolkning, mens den polskspråklige adelen var overveiende romersk-katolsk. Mesteparten av bøndene ble gresk-katolske først på 1700-tallet, og mange konverterte til ortodoksien lenge før 1839, da de gresk-katolske tapte sin særstilling.

Høyrebreddsukraina ble så delt i tre provinser: Kyiv, Volhynia og Podolia.