Hvitbalanse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hvitbalanse er et begrep i fargefotografering som gjelder tilpasninger i kameraet for belysningas fargetemperatur.

Et motiv gjengitt med ulike innstillinger av hvitbalansen

Hvite flater i motivet vil gjengis forskjellig på filmen, alt etter fargetemperaturen på belysninga. I dagslys får hvitt et blått fargestikk; i lampelys rødt. Hvitbalansen har som mål å justere for ulik fargetemperatur, slik at det i motivet som ser hvitt ut for det menneskelige øyet, også ser hvitt ut på det ferdige bildet.

I kameraer med film kan hvitbalanse oppnås enten ved bruk av ulike fargefiltre foran objektivet, eller ved å velge film som er tilpassa belysninga.

Digitalkameraer måler sjøl fargetemperaturen på lyskilden, beregner hvitbalansen ved å referere til hvitt, og setter automatisk innstillingene for den aktuelle belysninga. I visse tilfeller – f.eks. når én farge dominerer i motivet – kan automatisk hvitbalanse gi uheldige fargestikk. Mange kameraer har derfor i tillegg muligheter for manuell innstilling av hvitbalansen. Kameraet kan f.eks. ha mulighet for å velge mellom sollys, overskya, glødelampebelysning (incandescent) og lysrørbelysning (fluorescent). Noen kameraer har en skala for fargetemperatur i K. Den mest krevende belysninga med hensyn til hvitbalanse er lysstoffrør, i og med at lyset fra disse ikke har et kontinuerlig spektrum.

Den mest nøyaktige metoden for innstilling av hvitbalanse er låsbar manuell måling. Kameraet rettes mot en hvit flate, og hvitbalansen låses ved å trykke inn en egen låseknapp.