Hvalrådet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Hvalrådet (etablert 13. september 1929 ved Kongelig resolusjon, i drift til 1967) var et statlig organ som ble opprettet for å administrere gjennomføringen av Hvalloven (1929). Hvalrådet skulle bidra til bedre kontroll innen hvalfangstnæringen når det gjaldt fangstkvoter, fredning av arter og effektivisering av fangsten blant annet ved å tilrettelegge for bedre samhandling mellom rederne.

Hvalrådet hadde sitt utspring i Hvalkomiteen som ble etablert i 1924, under ledelse av professor Johan Hjort, med spesielt mandat å koordinere norske og britiske interesser i den pågående reforhandlingen rundt interessene i Antarktis (1926–29). Som et ledd i reguleringen av fangsten på bardehval (lov av 21. juni 1929), ble så Hvalrådet etablert. I 1929 hadde imidlertid de fleste hvalfangstselskapene begynt med pelagisk hvalfangst og hadde ikke lenger det samme behovet for de engelske konsesjonene. Derfor ble Hvalloven mer innrettet på å sikre hvalbestanden enn å tilfredsstille engelske interesser, og Hvalrådet forvaltet lovverket.

Hvalrådet ble organisert i to avdelinger. Den ene var vitenskapelig og ble til Statens institutt for hvalforskning ved Universitetet i Oslo. Den andre var administrativ instans som først var underlagt Handelsdepartementet, men ble overflyttet først til Industridepartementet og så til Fiskeridepartementet. Gjennom denne organiseringen arbeidet rådet for økt kunnskap om hval og hvalfangst samtidig som det en samordnende offentlig instans i spørsmål som vedrørte hval. Blant annet arbeidet rådet for å opprette International Whaling Statistics og forhandle frem internasjonale fangstavtaler for hval.

Initielt hadde Hvalrådet tre medlemmer, utvidet til syv i 1936 da Birger Bergersen antok lederrollen, som ble utvidet til å også gjelde internasjonal representasjon under forhandlinger på hvalfangstkonferansene i London, Berlin og Oslo (1936–39), hvilket ledet til den første fangstavtale internasjonalt (1936). Bergersen satt som leder til 1954, etterfulgt av Gunnar Jahn 1954–60, Gustav Sjaastad 1960–64 og Hans Th. Knudtzon fra 1964.

Hvalrådet utga den årlige International Whaling Statistics, samt skriftsserien Hvalrådets skrifter/Scientific results of marine biological research, i hovedsak drevet av Biologisk laboratorium ved Universitetet i Oslo og Statens Institutt for hvalforskning (opprettet 1937).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Joh. Tønnessen: Den moderne hvalfangstens historie 1959-1970