Hunkpapa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
En Hunkpapahøvding.

Hunkpapa var en urbefolkningsgruppe i USA, en av de syv grener av sioux-stammen. På 1870-tallet, da indianerne i Midtvesten kjempet mot de USA, deltok hunkpapa i kampene sammen med indianerhøvdingen Sitting Bull. Hunkpapastammen tok blant annet del i slaget ved Little Bighorn der de kjempet mot George A. Custer og hans menn.

Hunkpapa-stammen, og de andre sioux-stammene bor/levde i Nord-Amerika, og de snakker språket lakota.

Sioux er det samme som lakota, nakota og dakota (som betyr allierte), sioux er det franske navnet på disse. Lakota, nakota og dakota er samme folk/språk med dialektforskjeller, og da i særdeleshet lakota og dakota. Hunkpapa var og er en av de syv grenene innenfor siouxfamilien. Sitting Bull var hunkpapa (uncpapa), men skrev av og til under for oglala-siouxene ved avtaler. Han var da også siouxenes øverste åndelige leder. Gall var hunkpapaenes militære leder og sloss djervt og heltemodig ved Crazy Horses' side i slaget ved Little Big Horn i 1876. Her var de fleste sioux-grenene til stede (oglala, hunkpapa, sans arcs, minneconnju, santee), men også cheyenner og arapaho var med i kampene. Hovedstyrken besto av oglalasioux, hunkpapasioux og cheyenner. I dag lever mange av disse i Standing Rock reservatet. Beretninger om hunkpapa-grenen går tilbake til 1830-tallet da de ble estimert til 900 individer fordelt på 120 tipier. Rundt 1855 var de ca. 3 000 individ.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]